Bokmålsordboka
a-infinitiv
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en a-infinitiv | a-infinitiven | a-infinitiver | a-infinitivene |
Betydning og bruk
om norsk språk: infinitiv som ender på a;
til forskjell fra e-infinitiv og kløyvd infinitiv