Bokmålsordboka
f-moll
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en f-moll | f-mollen | f-moller | f-mollene |
Betydning og bruk
toneart med F (1, 2) til grunntone (1) og B (1, 3) for h, e, a og d;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en f-moll | f-mollen | f-moller | f-mollene |