Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
34308 treff

Bokmålsordboka 16808 oppslagsord

Å, å 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • stor Å;
  • liten å;
  • å er den siste bokstaven i det norske alfabetet;
  • ordet uttales med kort å
Artikkelside

å 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt á

Betydning og bruk

(mindre) elv

Faste uttrykk

  • mange bekker små gjør en stor å
    mange små bidrag kan til sammen bli til noe stort eller viktig;
    hvert tilskudd hjelper
Artikkelside

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavlig preposisjon ‘ved, til’; samme opprinnelse som åt (2

Betydning og bruk

  1. innleder en infinitivkonstruksjon som fungerer som et substantiv eller en substantivfrase i setningen;
    Eksempel
    • å synge er gøy;
    • han liker å lese;
    • hun planlegger å ikke komme for sent;
    • den viktigste oppgaven er å redde verden
  2. innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i oversetningen
    Eksempel
    • det er godt å komme hjem;
    • det er viktig å fortsatt følge utviklingen nøye
  3. innleder en utfylling (4) til en preposisjon
    Eksempel
    • uten å mukke ryddet han hele garasjen;
    • hun dro etter å ha spist;
    • hun har lært mye av å spille dataspill;
    • de koblet av med å ta en tur på fjellet
  4. innleder en nærmere forklaring eller et tillegg til en annen frase
    Eksempel
    • hun fikk oppgaven å gå etter vann;
    • han kan kunsten å skrive
  5. følger et adjektiv eller en adjektivfrase
    Eksempel
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgaven er vanskelig å løse;
    • alle hadde så mye å snakke om;
    • de hadde mye å drive med;
    • han var så heldig å finne en ledig drosje;
    • det var fryktelig slitsomt å sykle opp den bratte bakken

Faste uttrykk

  • for å
    innleder en leddsetning som uttrykker hensikt
    • de kom hit for å studere;
    • hun drakk kaffe for ikke å sovne
Artikkelside

å 4

interjeksjon

Opphav

norrønt ó

Betydning og bruk

  1. brukt i tilrop eller utrop, som uttrykk for undring, overraskelse eller lignende
    Eksempel
    • å, din skøyer!
    • å, herregud!
    • å, så stor du er blitt!
    • å du, å du, så flott det har blitt!
  2. brukt i uttrykk for ønske eller oppfordring
    Eksempel
    • å, var det bare så vel!
    • å, vær så snill!
    • å, gi meg boka!
  3. brukt i uttrykk for følelser som glede, sorg, redsel og lignende
    Eksempel
    • å, så fantastisk!
    • å, for en ulykke!
    • å nei, at det skulle gå slik!
  4. brukt i svar på tiltale for å uttrykke skepsis, tvil, undring
    Eksempel
    • å, jaså?
    • jeg skal flytte. – Å?
    • å, det tror jeg det jeg vil om!
  5. brukt til å uttrykke overraskelse, undring, ettertanke eller lettelse
    Eksempel
    • å!
    • å, er det slik å forstå;
    • å, ikke noe annet
  6. brukt i bekreftende uttrykk
    Eksempel
    • han begynner å bli gammel. Å ja;
    • å nei, det kan du være trygg på;
    • vil du bli med? – Å ja!
  7. brukt i uttrykk for motvilje eller avvisning
    Eksempel
    • å, langt ifra!
    • å, for noe tull!
  8. brukt forsterkende i svar på spørsmål
    Eksempel
    • vil du være med? – Å ja!
Artikkelside

snorkling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å snorkle
Eksempel
  • øya er perfekt for dykking og snorkling
Artikkelside

snøstøvel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

støvel til å gå i (dyp) snø med
Artikkelside

se sitt snitt

Betydning og bruk

finne en god anledning;
lure seg til;
Se: snitt
Eksempel
  • mens alle sang, så de sitt snitt til å snike seg ut;
  • hun så sitt snitt til å legge nøkkelen i lomma
Artikkelside

sofapotet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som foretrekker passive aktiviteter som å se på TV, bruke internett og lignende
Artikkelside

sofasliter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som liker godt å være hjemme og sitte i ro
Eksempel
  • oppfordringen til alle sofaslitere er å komme seg opp og ut
Artikkelside

skille snørr og bart

Betydning og bruk

skille mellom det dårlige og det gode i en sak;
skille mellom det vesentlige og det uvesentlige;
Se: snørr
Eksempel
  • i denne saken har flere problemer med å skille snørr og bart;
  • her må en faktisk skille mellom snørr og barter
Artikkelside

Nynorskordboka 17500 oppslagsord

Å, å 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • stor Å;
  • liten å;
  • å er den siste bokstaven i det norske alfabetet;
  • ordet blir uttalt med lang å
Artikkelside

å 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt á

Tyding og bruk

(mindre) elv

Faste uttrykk

  • mange bekker små gjer ei stor å
    mange små bidrag kan til saman bli til noko stort eller viktig;
    kvart tilskot hjelper
Artikkelside

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavleg preposisjon med tyding ‘ved, til’; same opphav som åt (2

Tyding og bruk

  1. innleier ei infinitivkonstruksjon som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga;
    Døme
    • å synge er gøy;
    • ho liker å lese;
    • den viktigaste oppgåva er å redde verda;
    • ho planlegg å ikkje kome for seint
  2. innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det var godt å kome heim;
    • det er viktig å slappe av
  3. innleier ei utfylling (4) til ein preposisjon
    Døme
    • utan å klage rydda han heile stova;
    • dei dro etter å ha ete;
    • dei kopla av med å spele dataspel
  4. innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
    Døme
    • han fekk oppgåva å gå etter vatn;
    • ho kan kunsten å skrive
  5. følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
    Døme
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgåva er vanskeleg å løyse;
    • alle hadde så mykje å snakke om;
    • han hadde så mykje å drive med;
    • det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen

Faste uttrykk

  • for å
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
    • dei kom hit for å lære språket;
    • ho drakk kaffi for ikkje å sovne
Artikkelside

å 4

preposisjon

Opphav

norrønt á

Tyding og bruk

  1. særleg i visse faste uttrykk: på
    Døme
    • dette att å bak;
    • dei stod å ende i snøen;
    • dette å gruve;
    • gamle tankar som på nytt vart førte å vange
  2. Døme
    • høgst å dag;
    • det leid langt å dag;
    • midt å natta
Artikkelside

å 5

interjeksjon

Opphav

norrønt ó

Tyding og bruk

  1. brukt i tilrop eller utrop, som uttrykk for undring, overrasking eller liknande
    Døme
    • å, Jens, kom hit!
    • å, din skøyar!
    • å du, å du som det har endra seg her!
    • å, herregud!
  2. brukt i uttrykk for ynske eller oppmoding
    Døme
    • å, la meg få sjå!
    • å, gjev det var så vel!
    • å, gjev meg boka!
    • å, tenk på noko anna!
  3. brukt i uttrykk for kjensler som glede, sorg, redsle og liknande
    Døme
    • å, kor vondt det var!
    • å, kor fint vi skal få det!
    • å nei, at det skulle gå slik!
    • å, for ei ulykke!
  4. brukt i svar på tiltale for å uttrykkje skepsis, tvil, undring
    Døme
    • å?
    • å, jaså?
    • å, det trur eg no det eg vil om!
  5. brukt til å uttrykkje overrasking, undring, ettertanke eller lette
    Døme
    • å!
    • å nei!
    • å, for alt det folk!
    • å, er det slik å forstå!
  6. brukt i vedgåing eller stadfesting, til dømes i svar på noko ein er spurd om
    Døme
    • å ja, det kan vel hende;
    • å nei, det kunne vel ikkje lykkast;
    • å, ho likte det ikkje;
    • å, han får sjå det sidan;
    • å, det går seint;
    • å, han er ikkje noko vidare tess
  7. brukt i uttrykk for likesæle, mothug, avvising og liknande:
    Døme
    • å, la dei få det;
    • å, langt ifrå!
    • å, kom ikkje med slikt!
    • å, for noko tull!
  8. brukt forsterkande i svar på spørsmål
    Døme
    • vil du vere med? – Å ja!
Artikkelside

båtvand

adjektiv

Tyding og bruk

vand (1 til å vere i båt;
flink til å bruke båt;
Artikkelside

båtvan

adjektiv

Tyding og bruk

van (3 til å vere i båt;
flink til å bruke båt;
Artikkelside

anerkjenning

substantiv hokjønn

Opphav

av anerkjenne

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hauste internasjonal anerkjenning for boka si;
    • få anerkjenning for arbeidet sitt
  2. det å anerkjenne (2) noko;
    medhald, aksept, forståing
    Døme
    • anerkjenning av at elevar har kunnskap som læraren manglar
Artikkelside

ros 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

positiv tilbakemelding på noko ein har gjort eller sagt;
lovord, skryt, anerkjenning, vellæte
Døme
  • det er fint å både gje og få ros;
  • han raudna over all rosen
Artikkelside

snorkling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å snorkle
Døme
  • snorkling blant korallar
Artikkelside