Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
33197 treff
Bokmålsordboka
16180
oppslagsord
Å
,
å
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegnet
og
språklyden
å
Eksempel
stor Å
;
liten å
;
å er den siste bokstaven i det norske alfabetet
;
ordet uttales med kort å
Artikkelside
å
2
II
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
á
Betydning og bruk
(mindre) elv
Faste uttrykk
mange bekker små gjør en stor å
mange små bidrag kan til sammen bli til noe stort eller viktig
;
hvert tilskudd hjelper
Artikkelside
å
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
,
opphavlig
preposisjon
‘ved, til’
;
samme opprinnelse som
åt
(
2
II)
Betydning og bruk
innleder en
infinitivkonstruksjon
som fungerer som et substantiv eller en substantivfrase i setningen
;
infinitivmerke
Eksempel
å synge er gøy
;
han liker å lese
;
hun planlegger å ikke komme for sent
;
den viktigste oppgaven er å redde verden
innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i
oversetningen
Eksempel
det er godt å komme hjem
;
det er viktig å fortsatt følge utviklingen nøye
innleder en
utfylling
(4)
til en preposisjon
Eksempel
uten å mukke ryddet han hele garasjen
;
hun dro etter å ha spist
;
hun har lært mye av å spille dataspill
;
de koblet av med å ta en tur på fjellet
innleder en nærmere forklaring eller et tillegg til en annen frase
Eksempel
hun fikk oppgaven å gå etter vann
;
han kan kunsten å skrive
følger et adjektiv eller en adjektivfrase
Eksempel
det er så lett å forsove seg
;
denne oppgaven er vanskelig å løse
;
alle hadde så mye å snakke om
;
de hadde mye å drive med
;
han var så heldig å finne en ledig drosje
;
det var fryktelig slitsomt å sykle opp den bratte bakken
Faste uttrykk
for å
innleder en leddsetning som uttrykker hensikt
de kom hit for å studere
;
hun drakk kaffe for ikke å sovne
Artikkelside
å
4
IV
interjeksjon
Opphav
norrønt
ó
Betydning og bruk
brukt i tilrop eller utrop, som
uttrykk
for undring, overraskelse
eller lignende
Eksempel
å, din skøyer!
å, herregud!
å, så stor du er blitt!
å du, å du, så flott det har blitt!
brukt i uttrykk for ønske eller oppfordring
Eksempel
å, var det bare så vel!
å, vær så snill!
å, gi meg boka!
brukt i uttrykk for følelser som glede, sorg, redsel
og lignende
Eksempel
å, så fantastisk!
å, for en ulykke!
å nei, at det skulle gå slik!
brukt i svar på tiltale for å uttrykke skepsis, tvil, undring
Eksempel
å, jaså?
jeg skal flytte. – Å?
å, det tror jeg det jeg vil om!
brukt til å uttrykke overraskelse, undring, ettertanke eller lettelse
Eksempel
å!
å, er det slik å forstå
;
å, ikke noe annet
brukt i bekreftende
uttrykk
Eksempel
han begynner å bli gammel. Å ja
;
å nei, det kan du være trygg på
;
vil du bli med? – Å ja!
brukt i
uttrykk
for motvilje eller avvisning
Eksempel
å, langt ifra!
å, for noe tull!
brukt forsterkende i svar på spørsmål
Eksempel
vil du være med? – Å ja!
Artikkelside
bekjentskap
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
bekjenˊtskap
Opphav
etter
tysk
Bekanntschaft
Betydning og bruk
det å kjenne eller bli kjent med noe eller noen
Eksempel
den nye bilmodellen er et spennende bekjentskap
;
barytonen var et nytt bekjentskap for operapublikumet
person en kjenner
;
bekjent
(2)
Eksempel
møte et gammelt
bekjentskap
;
tilfeldige bekjentskaper
;
ha bekjentskaper i den politiske ledelsen
;
få jobb gjennom bekjentskaper
Faste uttrykk
stifte bekjentskap med
bli kjent med
stifte bekjentskap med rettsapparatet i et annet land
Artikkelside
uttrykksmiddel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
middel til å uttrykke tanker og følelser med
Eksempel
dans er et uttrykksmiddel
Artikkelside
oppvaskmiddel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
såpe
(
1
I
, 1)
brukt til å vaske opp med
Artikkelside
mykingsmiddel
,
mykningsmiddel
,
mjukingsmiddel
,
mjukningsmiddel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
middel som en blander i noe for å gjøre det mykere
;
mykner
Eksempel
ha mykingsmiddel i vaskemaskinen
Artikkelside
mykner
,
mjukner
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
middel som en blander i noe for å gjøre det mykere
;
mykingsmiddel
Eksempel
ha mykner i plasten
Artikkelside
lusemiddel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
middel
(
1
I
, 1)
brukt for å ta knekken på
lus
(1)
Artikkelside
Nynorskordboka
17017
oppslagsord
Å
,
å
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bokstavteiknet
og
språklyden
å
Døme
stor Å
;
liten å
;
å er den siste bokstaven i det norske alfabetet
;
ordet blir uttalt med lang å
Artikkelside
å
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
á
Tyding og bruk
(mindre) elv
Faste uttrykk
mange bekker små gjer ei stor å
mange små bidrag kan til saman bli til noko stort eller viktig
;
kvart tilskot hjelper
Artikkelside
å
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, opphavleg
preposisjon
med
tyding
‘ved, til’
;
same opphav som
åt
(
2
II)
Tyding og bruk
innleier ei
infinitivkonstruksjon
som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga
;
infinitivmerke
Døme
å synge er gøy
;
ho liker å lese
;
den viktigaste oppgåva er å redde verda
;
ho planlegg å ikkje kome for seint
innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det var godt å kome heim
;
det er viktig å slappe av
innleier ei
utfylling
(4)
til ein preposisjon
Døme
utan å klage rydda han heile stova
;
dei dro etter å ha ete
;
dei kopla av med å spele dataspel
innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
Døme
han fekk oppgåva å gå etter vatn
;
ho kan kunsten å skrive
følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
Døme
det er så lett å forsove seg
;
denne oppgåva er vanskeleg å løyse
;
alle hadde så mykje å snakke om
;
han hadde så mykje å drive med
;
det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen
Faste uttrykk
for å
innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
dei kom hit for å lære språket
;
ho drakk kaffi for ikkje å sovne
Artikkelside
å
4
IV
preposisjon
Opphav
norrønt
á
Tyding og bruk
særleg
i visse faste
uttrykk
: på
Døme
dette att å bak
;
dei stod å ende i snøen
;
dette å gruve
;
gamle tankar som på nytt vart førte å vange
om tid:
om
(
2
II
, 6)
,
på
(11)
Døme
høgst å dag
;
det leid langt å dag
;
midt å natta
Artikkelside
å
5
V
interjeksjon
Opphav
norrønt
ó
Tyding og bruk
brukt i tilrop
eller
utrop, som uttrykk for undring, overrasking
eller liknande
Døme
å, Jens, kom hit!
å, din skøyar!
å du, å du som det har endra seg her!
å, herregud!
brukt i uttrykk for ynske eller oppmoding
Døme
å, la meg få sjå!
å, gjev det var så vel!
å, gjev meg boka!
å, tenk på noko anna!
brukt i uttrykk for kjensler som glede, sorg, redsle
og liknande
Døme
å, kor vondt det var!
å, kor fint vi skal få det!
å nei, at det skulle gå slik!
å, for ei ulykke!
brukt i svar på tiltale for å uttrykkje skepsis, tvil, undring
Døme
å?
å, jaså?
å, det trur eg no det eg vil om!
brukt til å uttrykkje overrasking, undring, ettertanke eller lette
Døme
å!
å nei!
å, for alt det folk!
å, er det slik å forstå!
brukt i vedgåing
eller
stadfesting,
til dømes
i svar på noko ein er spurd om
Døme
å ja, det kan vel hende
;
å nei, det kunne vel ikkje lykkast
;
å, ho likte det ikkje
;
å, han får sjå det sidan
;
å, det går seint
;
å, han er ikkje noko vidare tess
brukt i uttrykk for likesæle, mothug, avvising
og liknande
:
Døme
å, la dei få det
;
å, langt ifrå!
å, kom ikkje med slikt!
å, for noko tull!
brukt
forsterkande
i svar på spørsmål
Døme
vil du vere med? – Å ja!
Artikkelside
tørrprate
,
turrprate
tørrprata, turrprata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
prate berre for å halde samtala i gang
Artikkelside
tørrprat
,
turrprat
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
tørrprate
;
tomprat
Artikkelside
åbryskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
sjå
-skap
(
1
I)
Tyding og bruk
det å vere åbruig
;
svartsjuke
,
sjalusi
(
1
I)
Artikkelside
svartsjuke
substantiv
hankjønn eller hokjønn
svartsykje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere svartsjuk
;
sjalusi
(
1
I)
Artikkelside
reassuranse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
re-
og
assuranse
Tyding og bruk
det å
reassurere
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 1702
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100