Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
30661 treff

Bokmålsordboka 14666 oppslagsord

Å 1, å 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bokstaven og språklyden å
Artikkelside

å 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt á; samme opprinnelse som latin aqua ‘vann’

Betydning og bruk

mindre elv

Faste uttrykk

  • mange bekker små gjør en stor å
    mange små bidrag kan til sammen bli til noe stort eller viktig;
    hvert tilskudd hjelper
Artikkelside

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavlig preposisjon ‘ved, til’; samme opprinnelse som åt (2

Betydning og bruk

  1. innleder en infinitivkonstruksjon som fungerer som et substantiv eller en substantivfrase i setningen;
    Eksempel
    • å synge er gøy;
    • han liker å lese;
    • hun planlegger å ikke komme for sent;
    • den viktigste oppgaven er å redde verden
  2. innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i oversetningen
    Eksempel
    • det er godt å komme hjem;
    • det er viktig å fortsatt følge utviklingen nøye
  3. innleder en utfylling (4) til en preposisjon
    Eksempel
    • uten å mukke ryddet han hele garasjen;
    • hun dro etter å ha spist;
    • hun har lært mye av å spille dataspill;
    • de koblet av med å ta en tur på fjellet
  4. innleder en nærmere forklaring eller et tillegg til en annen frase
    Eksempel
    • hun fikk oppgaven å gå etter vann;
    • han kan kunsten å skrive
  5. følger et adjektiv eller en adjektivfrase
    Eksempel
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgaven er vanskelig å løse;
    • alle hadde så mye å snakke om;
    • de hadde mye å drive med;
    • han var så heldig å finne en ledig drosje;
    • det var fryktelig slitsomt å sykle opp den bratte bakken

Faste uttrykk

  • for å
    innleder en leddsetning som uttrykker hensikt
    • de kom hit for å studere;
    • hun drakk kaffe for ikke å sovne
Artikkelside

å 3

interjeksjon

Opphav

norrønt ó

Betydning og bruk

  1. brukt i utrop og uttrykk for glede, sorg, redsel, overraskelse og lignende
    Eksempel
    • å, din skøyer!
    • å, herregud!
    • å, for en ulykke!
    • å, så stor du er blitt!
    • å du, å du, så vakkert!
    • å nei, at det skulle gå slik!
  2. i uttrykk for undring, tvil:
    Eksempel
    • jeg skal flytte. Å (jaså)?
    • å, det tror jeg det jeg vil om
  3. i uttrykk for ettertanke, lettelse:
    Eksempel
    • å, er det slik å forstå;
    • å, ikke noe annet
  4. i uttrykk for motvilje, avvisning:
    Eksempel
    • å, langt ifra!
    • å, for noe tull!
  5. i bekreftende uttrykk:
    Eksempel
    • han begynner å bli gammel. Å ja;
    • å nei, det kan du være trygg på;
    • vil du bli med? Å ja!
  6. i ønske, oppfordring:
    Eksempel
    • å, var det bare så vel!
    • å, vær så snill!
Artikkelside

åe

verb

Opphav

av å (4

Betydning og bruk

mest refleksivt: si ‘å’ som uttrykk for klage;
Eksempel
  • åe seg
Artikkelside

kortblanding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å ikke (greie å) skille mellom ulike saker og interesser
Eksempel
  • han mener partiet har blitt skadd etter kortblandingen til en partikollega
Artikkelside

paraplystativ

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stativ til å plassere paraplyer i
Artikkelside

parallellstag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stag på kjøretøy som binder sammen parallelle hjul og får dem til å svinge sammen
Artikkelside

parallellspråklighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å systematisk bruke to språk, oftest norsk og engelsk, parallelt uten at det ene språket fortrenger det andre;
systematisk sidestilling av språk
Eksempel
  • parallellspråklighet er et viktig prinsipp i akademia
Artikkelside

parallellsamfunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gruppe eller samfunn som eksisterer ved siden av det dominerende samfunnet, men med andre religiøse, sosiale og kulturelle normer
Eksempel
  • språkopplæring er viktig for å unngå parallellsamfunn
Artikkelside

Nynorskordboka 15995 oppslagsord

Å 1, å 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vokallyden og bokstavteiknet å
Døme
  • stor Å;
  • liten å
Artikkelside

å 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt á

Tyding og bruk

elv;
særleg: mindre elv

Faste uttrykk

  • mange bekker små gjer ei stor å
    mange små bidrag kan til saman bli til noko stort eller viktig;
    kvart tilskot hjelper
Artikkelside

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavleg preposisjon med tyding ‘ved, til’; same opphav som åt (2

Tyding og bruk

  1. innleier ei infinitivkonstruksjon som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga;
    Døme
    • å synge er gøy;
    • ho likar å lese;
    • den viktigaste oppgåva er å redde verda;
    • ho planlegg å ikkje kome for seint
  2. innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det var godt å kome heim;
    • det er viktig å slappe av
  3. innleier ei utfylling (4) til ein preposisjon
    Døme
    • utan å klage rydda han heile stova;
    • dei dro etter å ha ete;
    • dei kopla av med å spele dataspel
  4. innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
    Døme
    • han fekk oppgåva å gå etter vatn;
    • ho kan kunsten å skrive
  5. følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
    Døme
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgåva er vanskeleg å løyse;
    • alle hadde så mykje å snakke om;
    • han hadde så mykje å drive med;
    • det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen

Faste uttrykk

  • for å
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
    • dei kom hit for å lære språket;
    • ho drakk kaffi for ikkje å sovne
Artikkelside

å 3

preposisjon

Opphav

norrønt á

Tyding og bruk

  1. særleg i visse faste uttrykk: på
    Døme
    • å bak – bakover, på ryggen;
    • dette att å bak;
    • dei stod å ende i snøen;
    • (dette, liggje) å gruve – framover, på magen;
    • (dette) å hovde – framover, på hovudet;
    • å nyo – på nytt;
    • å vange – på bane;
    • det var gamle tankar som på nytt vart førte å vange
  2. om tid: om (2, på
    Døme
    • høgst å dag;
    • det leid langt å dag;
    • midt å natt(a)
Artikkelside

å 5

interjeksjon

Opphav

norrønt ó

Tyding og bruk

  1. innleiing i tilrop eller utrop
    Døme
    • å, Jens, kom hit!
    • å, din skøyar!
    • å, du som står der!
    • å du, å du som det har endra seg her !
    • å, herregud!
  2. i uttrykk for eit ynske
    Døme
    • å, la meg få sjå!
    • å, gjev det var så vel!
  3. i uttrykk for kjensler, til dømes glede, sorg, redsle og liknande
    Døme
    • å, kor vondt det var!
    • å, kor fint vi skal få det!
    • å nei, at det skulle gå slik!
    • å, for ei ulykke!
    • òg brukt til å uttrykkje overrasking, undring, ettertanke og liknande:
      • å!
      • å nei!
      • å, for alt det folk!
      • å, er det slik å forstå!
    • brukt i svar på tiltale for å uttrykkje skepsis, tvil, undring:
      • å?
      • å, jaså?
      • å, det trur eg no det eg vil om!
  4. i vedgåing eller stadfesting (til dømes i svar på noko ein er spurd om):
    Døme
    • å ja, det kan vel hende;
    • å jau;
    • å nei;
    • å nei, det kunne vel ikkje lykkast;
    • å, ikkje noko anna;
    • å, ho likte det ikkje;
    • å, han får sjå det sidan;
    • å, det går seint;
    • å, han er ikkje noko vidare tess
    • òg brukt til å uttrykkje likesæle, mothug, avvising og liknande:
      • å, la dei få det;
      • å, langt ifrå!
      • å, kom ikkje med slikt!
      • å, for noko tull!
  5. forsterkande i svar på spørsmål
    Døme
    • vil du vere med? – Å ja!
  6. i uttrykk for oppmoding
    Døme
    • å, gjev meg boka!
    • å, tenk på noko anna!
Artikkelside

applikasjonsområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • regelen har mange applikasjonsområde
Artikkelside

applikere

applikera

verb

Uttale

aplikeˊre

Opphav

same opphav som applisere

Tyding og bruk

i handarbeid: lage ein applikasjon (1) ved å sy eller lime stoffbitar på anna stoff;
feste på
Døme
  • legg tøystykket der du vil applikere det på
Artikkelside

applikasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aplikasjoˊn

Opphav

frå latin; jamfør applikere og applisere

Tyding og bruk

  1. det å applikere;
    påsying, påfesting
    Døme
    • applikasjon og broderi;
    • drive med applikasjon
  2. tøystykke sydd på eit anna stoff som pynt
    Døme
    • lua har applikasjonar i raudt;
    • applikasjonen kan syast på for hand eller med maskin
  3. det å applisere;
    Døme
    • applikasjon av teorien på eit materiale;
    • eitt verktøy, mange applikasjonar
  4. i IT: programvare, særleg på mobile einingar;
    jamfør app
    Døme
    • last ned dei applikasjonane du vil ha på mobilen din
Artikkelside

åskoding

substantiv hokjønn

Opphav

truleg etter dansk anskuelse; etter tysk Anschauung

Tyding og bruk

det å åskode;
Døme
  • hengje biletet på veggen til åskoding;
  • med naturalismen kom ei ny åskoding inn i litteraturen
Artikkelside

parallellspråklegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å systematisk nytte to språk, som regel norsk og engelsk, parallelt utan at det eine språket fortrengjer det andre;
systematisk sidestilling av språk
Døme
  • parallellspråklegheit er eit viktig prinsipp i akademia
Artikkelside
Side 1 av 1600