Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
176 treff

Bokmålsordboka 88 oppslagsord

timebetaling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av time (1

Betydning og bruk

Artikkelside

tidsbefraktning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

engelsk time charter

Betydning og bruk

befraktning der tonnasjen leies for et bestemt tidsrom
Artikkelside

t

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for
  3. i musikk tempo
  4. jamfør h
Artikkelside

spørretime

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bestemt time, tid som er avsatt til spørsmål, særlig om den tiden da stortingsrepresentantene kan stille spørsmål til statsrådene (og få svar)
Artikkelside

sommertid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • i sommertiden – om sommeren
  2. det at tiden er skjøvet (en time) fram i sommerhalvåret for å utnytte sol- og dagslys bedre
Artikkelside

skumringstime

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

time i skumringen;
jamfør skreddertime
Artikkelside

skulke

verb

Opphav

av skule

Betydning og bruk

være borte fra skole eller arbeid uten lovlig grunn
Eksempel
  • skulke skolen;
  • skulke en time
Artikkelside

skriving, skrivning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øving i å skrive;
det å skrive
Eksempel
  • elevene har en time skriving i uka
Artikkelside

skjebnetime

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tid, time som får avgjørende innvirkning på ens liv eller for utviklingen videre
Eksempel
  • en skjebnetime for landet
Artikkelside

sen 3, sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sen i vendingen;
    • ikke være sen om å – skynde seg;
    • arbeide sent;
    • klokka går for sent – går for sakte;
    • glemme sent
    • møysommelig, som krever lang tid
      • et sent arbeid
  2. som lar vente på seg
    Eksempel
    • være en halv time for sen;
    • potetene er sene i år;
    • være sent ute;
    • bedre sent enn aldri;
    • sent eller aldri – (først) når lang tid er gått
    • i komparativ:
      • før eller senere;
      • senere slekter – slekter som kom(mer) etterpå
    • i superlativ: siste frist
      • ha noe ferdig senest tirsdag
  3. langt framskreden
    Eksempel
    • i sen middelalder;
    • sene kvelden
    • i komparativ:
      • i den senere tid

Faste uttrykk

  • sent og tidlig
    til stadighet
Artikkelside

Nynorskordboka 88 oppslagsord

tevlar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

deltakar i tevling;
konkurransedeltakar
Døme
  • medtevlar;
  • tevlarane møter opp ein time før start
Artikkelside

t 2

symbol

Tyding og bruk

  1. for måleininga tonn
  2. for tara
  3. i musikk; for tempo
  4. for time; jamfør òg h (2, 1)
Artikkelside

stogge

stogga

verb

Opphav

av norrønt stǫðugr ‘stødig’

Tyding og bruk

  1. få til å stå still eller vere roleg;
    Døme
    • stogge bussen
  2. halde opp;
    stå still;
    Døme
    • stogge ein time på ein rasteplass
Artikkelside

spørjetime

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fast time, tid som er avsett til spørsmål, særleg om den tida da stortingsrepresentantane kan stille spørsmål til statsrådane (og få svar)
Artikkelside

spelefilm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

film med dramatisk handling og roller som blir spela av instruerte skodespelarar, til skilnad frå dokumentarfilm
Døme
  • spelefilmar varer til vanleg minst 1 1/2 time
Artikkelside

sommartid, sumartid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid om sommaren
    Døme
    • i sommartida – om sommaren
  2. det at tida er skuva (ein time) fram om sommaren for å utnytte sol- og dagslys
Artikkelside

skumringstime

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

time eller tid i skumringa
Artikkelside

skulle

skulla

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skulu

Tyding og bruk

  1. om framtid: kome til å
    Døme
    • toget skal gå om ein time;
    • det skal bli ny formann i laget
  2. vere skyldig (1 eller bunden til;
    Døme
    • du skal gjere det;
    • eg skulle helse frå mor – er beden om;
    • sanninga skal fram
  3. Døme
    • du skulle hjelpe meir til heime;
    • alle skulle gjere si plikt
  4. vere fastrådd på;
    ha sett seg føre;
    Døme
    • eg skal nok greie det;
    • eg skal tukte deg;
    • kva skal han no der da?
    • i lovnad:
      • du skal ikkje mangle noko
    • i stadfesting:
      • det skal gudane vite;
      • eg skal seie det gjekk bra;
      • kvar skal du av?
  5. ha ord på seg for
    Døme
    • ho skal vere flink;
    • det skal vere reint gull
  6. ha grunn, høve til
    Døme
    • det skal du rekne med;
    • det skulle la seg gjere
    • preteritum i uttrykk for tvil eller vørdsam førespurnad:
      • skulle du reise dit?
      • skulle det vere meir kaffi?
  7. vere spørsmål om
    Døme
    • det er ikkje mykje som skal til
Artikkelside

skulke

skulka

verb

Opphav

truleg frå lågtysk; av skule (4

Tyding og bruk

  1. vere borte frå arbeidet eller skulen utan lovleg grunn;
    Døme
    • skulke skulen;
    • skulke ein time
Artikkelside

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

  1. som tek tid;
    Døme
    • leksikografi er eit seint arbeid;
    • sein i vendinga;
    • arbeide seint;
    • gløyme seint;
    • klokka går for seint – for sakte;
    • ikkje vere sein om – vere snar
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Døme
    • vere ein halv time for sein;
    • vere seint ute
    • som krev lang veksetid
      • desse potetene er seine;
      • betre seint enn aldri
    • komparativ:
      • før eller seinare;
      • seinare brukarar – brukarar som kjem etterpå
    • superlativ:
      • ha noko ferdig seinast tysdag
  3. langt framskriden, komen
    Døme
    • seine kvelden;
    • sein mellomalder
      • i seinare tid

Faste uttrykk

  • seint og tidleg
    støtt og stendig
Artikkelside
Side 8 av 9