Bokmålsordboka
skule
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skule | skuler | skulte | har skult | skul! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skult + substantiv | skult + substantiv | den/det skulte + substantiv | skulte + substantiv | skulende |
Opphav
kanskje av lavtysk schulen ‘lure’Betydning og bruk
se, skotte med senkede bryn
Eksempel
- skule omkring seg
- brukt som adjektiv:
- skulende blikk