Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
227 treff
Bokmålsordboka
91
oppslagsord
status
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
latin
av
stare
‘stå’
Betydning og bruk
stilling
,
rang
(
2
II)
Eksempel
ha høy diplomatisk
status
;
få
status
som selvstendig stat
;
ekteskapelig
status
–
sivilstand
prestisje
et yrke som gir (sosial)
status
regnskapsmessig oversikt
;
oversikt over tingenes tilstand
Eksempel
gjøre opp
status
ved årsskiftet
Artikkelside
standsmessig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som en (etter sin rang og stilling) kan være bekjent av
Eksempel
en
standsmessig
bolig
;
få en
standsmessig
begravelse
Artikkelside
stand
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
foreldet
stande
‘stå’
Betydning og bruk
det å stå (i bestemt stilling)
Eksempel
hunden fikk
stand
(på ryper)
i
sammensetninger
:
barometer
stand
, olje
stand
, vann
stand
også i
sammensetninger
som:
an
stand
, av
stand
, mot
stand
, på
stand
forfatning
,
tilstand
Eksempel
bilen er i kjørbar
stand
;
være i god, dårlig
stand
;
være ute av
stand
til
–
ikke makte
livsvilkår
,
stilling
leve i ugift
stand
i
sammensetninger
:
ekte
stand
, ungkars
stand
sosial rang
i hans
stand
og stilling
;
gifte seg under sin
stand
Faste uttrykk
holde stand
stå fast, greie påkjenningen
sette, gjøre i stand
reparere, få i orden
stelle i stand
lage til
være i stand til
makte, greie
Artikkelside
skutelsvein
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skutilsveinn
, av
skutill
‘fat’
;
opphavlig
fra
latin
scutella
‘tallerken’
Betydning og bruk
om norrøne forhold
gutt, tjener som vartet opp ved måltid
hirdmann av høy rang
Artikkelside
rangsøles
,
vrangsøles
adverb
Opphav
av
rang
(
2
II)
;
vrang
og
sol
(
1
I)
Betydning og bruk
i retning mot solas gang
Eksempel
snu
rangsøles
Artikkelside
forrang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
for-
(
1
I)
Betydning og bruk
rang foran andre
;
prioritet
(1)
,
fortrinnsrett
Eksempel
få forrang foran noen
;
sedvanen pleier å ha forrang
Artikkelside
forfremme
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
eldre
dansk
;
av
for-
(
2
II)
og
fremme
(
2
II)
Betydning og bruk
gi høyere rang
;
ansette i høyere embete
eller
stilling
Eksempel
sersjanten ble
forfremmet
til fenrik
Artikkelside
erkeengel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
Betydning og bruk
i jødedommen og kristendommen:
engel
(1)
som står over de andre i rang
;
jamfør
erke-
(1)
Eksempel
erkeengelen
Gabriel
Artikkelside
dignitet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
Betydning og bruk
verdighet
,
rang
(
1
I)
Artikkelside
derangere
verb
Vis bøyning
Uttale
derangsjeˊre
Opphav
av
fransk
de-
og
rang
‘rekke, orden’
Betydning og bruk
bringe i uorden
;
forstyrre
(2)
Artikkelside
Nynorskordboka
136
oppslagsord
grad
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
gradus
‘steg, trinn’
Tyding og bruk
steg
på ein konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
,
mål
(
1
I)
,
mon
(3)
;
intensitet
,
styrke
(
1
I)
Døme
landet har stor grad av sjølvforsyning
;
ulike grader av straff
;
grada av stønad kan variere
;
i den grad ein kan kalle dette venskap
som etterledd i ord som
vanskegrad
rang, nivå av utvikling
Døme
akademisk grad
;
embetseksamen av lågare grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (
eller
adverb)
Døme
norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
i
matematikk
:
potens
(2)
Døme
ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
eining for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av ein rett vinkel,
¹⁄₃₆₀
av ein sirkel
;
jamfør
gon
Døme
ein vinkel på 60 grader
;
eit vinkelmål på 60°
eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
Døme
på 67 grader nordleg breidd
;
70° nord
som etterledd i ord som
breiddegrad
lengdegrad
eining for temperatur
Døme
vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er 25 grader ute
Faste uttrykk
forhøyr av tredje grad
forhøyr under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i eit yrke
eller liknande
)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
stige i gradene
rykkje opp
;
avansere
så til dei grader
brukt forsterkande
;
særs, veldig, i høg grad
konserten innfridde så til dei grader
;
ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside
kvitsnippyrke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
yrke der ein kan gå fint kledd, og som har høgare sosial rang enn kroppsarbeid
Artikkelside
hierarki
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
mellomalderlatin
hierarchia
;
frå
gresk
‘styret til dei heilage’, av
hieros
‘heilag’ og
arkhein
‘leie, styre’
Tyding og bruk
organisasjon som er strengt ordna etter
rang
(
1
I
, 2)
Døme
vere på botnen av eit hierarki
kyrkjesystem organisert etter rang
;
presteskap
;
prestevelde
rangordning
Døme
det militære hierarkiet
Artikkelside
handelsråd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
diplomatisk utsending (med rang over
handelsattache
) som arbeider med handelspolitiske saker
Artikkelside
senior
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
latin
komparativ
av
senex
‘gammal’
Tyding og bruk
etter eit etternamn: (den) eldre, (som er) faren; til skilnad frå
junior
(
2
II)
;
forkorta
sen.
og
sr.
Døme
Jens Hansen senior
som er meir erfaren
eller
har høgare stilling, rang
Døme
senior innkjøpssjef
Artikkelside
geitete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
jålete
,
tilgjord
,
narrevoren
rang
(
2
II
, 4)
,
sta
(2)
ertelysten
Artikkelside
generalmajor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i Noreg:
offiser
(1)
med rang mellom brigader og generalløytnant
Artikkelside
generalløytnant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i Noreg:
offiser
(1)
med rang mellom general og generalmajor
Artikkelside
dignitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
Tyding og bruk
vyrdnad
(1)
,
rang
(
1
I)
Artikkelside
adelstittel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tittel
(2)
som syner rang innanfor adelsstanden i eit land
Døme
‘greve’ er ein adelstittel med høgare rang enn ‘baron’
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 14
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100