Artikkelside

Bokmålsordboka

forfremme

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å forfremmeforfremmerforfremmahar forfremmaforfrem!
forfremmethar forfremmet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
forfremma + substantivforfremma + substantivden/det forfremma + substantivforfremma + substantivforfremmende
forfremmet + substantivforfremmet + substantivden/det forfremmede + substantivforfremmede + substantiv
den/det forfremmete + substantivforfremmete + substantiv

Opphav

fra eldre dansk; av for- (2 og fremme (2

Betydning og bruk

gi høyere rang;
ansette i høyere embete eller stilling
Eksempel
  • sersjanten ble forfremmet til fenrik