Bokmålsordboka
fremme 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fremme | fremmer | fremma | har fremma | frem! |
| fremmet | har fremmet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fremma + substantiv | fremma + substantiv | den/det fremma + substantiv | fremma + substantiv | fremmende |
| fremmet + substantiv | fremmet + substantiv | den/det fremmede + substantiv | fremmede + substantiv | |
| den/det fremmete + substantiv | fremmete + substantiv | |||
Opphav
norrønt fremja; av framBetydning og bruk
- hjelpe fram, stimulere;øke, påskynde
Eksempel
- fremme en sak;
- tiltak som fremmer kommunens økonomi;
- fremme salget av små leiligheter
- brukt som adjektiv
- virke fremmende på folks engasjement
- legge fram til behandling;ta opp, reise (2, 4)
Eksempel
- fremme et forslag;
- de fremmet saken for retten
- sette i verk, gjennomføre
Eksempel
- gi hjemmel for å fremme skjønnet