Artikkelside

Bokmålsordboka

erkeengel

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en erkeengelerkeengelenerkeenglererkeenglene

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

i jødedommen og kristendommen: engel (1) som står over de andre i rang;
jamfør erke- (1)
Eksempel
  • erkeengelen Gabriel