Avansert søk

1057 treff

Bokmålsordboka 541 oppslagsord

orientere seg

Betydning og bruk

  1. finne ut hvor en er
    Eksempel
    • orientere seg ved hjelp av kart og kompass;
    • jeg har problem med å orientere meg i storbyen
  2. finne seg til rette;
    sette seg inn i;
    få oversikt over hovedlinjene
    Eksempel
    • jeg sliter med å orientere meg i alle arbeidsoppgavene;
    • det er enkelt å orientere seg på den nye nettsiden
  3. vende oppmerksomhet, interesse eller sympati i en bestemt retning
    Eksempel
    • bedriften orienterer seg mot nye kundegrupper;
    • han orienterte seg mot kommunismen

orientering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er viktig med rett orientering av kartet
  2. det å være vendt i en bestemt retning;
    Eksempel
    • seksuell orientering
  3. Eksempel
    • gi en kort orientering om noe
  4. idrett der en ved hjelp av kart og kompass og på kortest mulig tid skal ta seg fram gjennom en terrengløype med kontrollposter;

orientere

verb

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘bygge (kirke) med fasade mot øst’; jamfør orient

Betydning og bruk

  1. plassere eller vende i en bestemt retning
    Eksempel
    • husene er orientert nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: tegne inn himmelretningene på kart
  3. sette inn i;
    Eksempel
    • formannen vil orientere medlemmene om saken;
    • hun ble orientert om den siste utviklingen
  4. drive med orientering (4);
    delta i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    • finne ut hvor en er
      • orientere seg ved hjelp av kart og kompass;
      • jeg har problem med å orientere meg i storbyen
    • finne seg til rette;
      sette seg inn i;
      få oversikt over hovedlinjene
      • jeg sliter med å orientere meg i alle arbeidsoppgavene;
      • det er enkelt å orientere seg på den nye nettsiden
    • vende oppmerksomhet, interesse eller sympati i en bestemt retning
      • bedriften orienterer seg mot nye kundegrupper;
      • han orienterte seg mot kommunismen

orgel

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra middelalderlatin , opprinnelig ‘instrument som består av organer’, dvs. piper

Betydning og bruk

instrument der tonene dannes ved at luft blåses fra belger gjennom piper, og som en spiller på ved hjelp av manualer og pedaler
Eksempel
  • hun spiller orgel på gudstjenestene

ovenfra, ovafra, ovenifra

preposisjon

Opphav

norrønt ofan frá

Betydning og bruk

oppe fra;
nedover fra;
Eksempel
  • elva kommer ovenfra fjellet
  • brukt som adverb:
    • bli styrt ovenfra;
    • håpe på hjelp ovenfra

Faste uttrykk

  • alt det gode kommer ovenfra
    alt som er godt, kommer fra himmelen eller fra Gud
  • ovenfra og ned
    nedlatende
    • hun behandlet dem ovenfra og ned;
    • han snakket til meg ovenfra og ned

orienteringssport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

idrett der en ved hjelp av kart og kompass og på kortest mulig tid skal ta seg fram gjennom en terrengløype med kontrollposter;

prikke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. frambringe eller lage ved hjelp av prikker
    Eksempel
    • prikke en linje;
    • prikke opp et mønster
  2. Eksempel
    • prikke hull på en ballong
  3. kjenne som stikk;
    jamfør prikkende
    Eksempel
    • det begynte å prikke i fingeren
  4. berøre, slå lett
    Eksempel
    • prikke noen på skulderen
  5. pirke på;
    kritisere
    Eksempel
    • du prikker på alt mulig
  6. i ballspill: sparke, sende (i mål)
    Eksempel
    • prikke ballen i mål

Faste uttrykk

  • prikke inn
    • markere på kupong eller lignende
      • prikke inn de riktige tallene
    • få til å passe;
      tilpasse
      • prikke inn formen til OL
    • i ballspill: sparke, sende inn i mål
      • prikke inn ballen

polder

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk

Betydning og bruk

marskland som er tørrlagt ved hjelp av diker, kanaler og lignende

offsettrykk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

trykk laget ved hjelp av offset

overheadprojektor, overheadprosjektor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

appart som ved hjelp av en lyskilde viser transparenter på et lerret;

Nynorskordboka 516 oppslagsord

polder

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk

Tyding og bruk

marskland som er tørrlagt med hjelp av dike, kanalar og liknande

prikke

prikka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje prikkar;
    lage, merkje av med hjelp av prikkar
    Døme
    • prikke ei linje
  2. Døme
    • prikke hol på ein ballong
  3. kjenne som stikk;
    jamfør prikkande
    Døme
    • det prikkar i beina mine
  4. røre ved, pirke i
    Døme
    • ungen skrik når ein prikkar på han;
    • prikke i maten
  5. pirke på;
    kritisere
    Døme
    • ho toler ikkje at nokon prikkar på sonen
  6. i ballspel: sparke, sende (i mål)
    Døme
    • han prikkar ballen i mål

Faste uttrykk

  • prikke inn
    • markere på kupong eller liknande
      • prikke inn elleve rette
    • få til å passe;
      tilpasse
      • han hadde prikka inn forma til NM
    • i ballspel: sparke, sende inn i mål
      • ho prikka inn tre skot

offsettrykk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trykk laga ved hjelp av offset;

offsetprent

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

prent laga med hjelp av offset;

skrive ut

Tyding og bruk

Sjå: skrive
  1. gjere vedtak om;
    avgjere, fastsetje
    Døme
    • skrive ut skatt;
    • skrive ut nyval
  2. trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
  3. kalle ut (soldatar);
  4. gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
    Døme
    • han blei skriven ut av sjukehuset

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på maskin
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gi att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han blei skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit

tefrokronologi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk tephra ‘oske’ og kronologi

Tyding og bruk

i geologi: metode for å avgjere alderen ved hjelp av vulkanske oskelag i torv o a avleiringar

KI-generert

adjektiv

Opphav

av KI

Tyding og bruk

laga ved hjelp av kunstig intelligens
Døme
  • denne teksten er KI-generert

pace 1, peis 3

substantiv hankjønn

Uttale

peis

Opphav

gjennom engelsk ‘steg, gang, fart’

Tyding og bruk

  1. tempo (i løp eller ritt)
  2. hjelp til å halde høgt tempo i løp (2) eller ritt;
    Døme
    • pace;
    • gje pace

sælebot

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sálubót; førsteleddet av sål (1

Tyding og bruk

hjelp i ei stor naud;
Døme
  • det er sælebot å hjelpe folk som treng det

Faste uttrykk

  • gjere sælebot på
    vise miskunn, nåde mot