Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
183 treff

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

trontale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

monarks tale (1 til nasjonalforsamlingen;
i Norge: tale som kongen holder når Stortinget blir åpnet, der han legger fram regjeringens program
Artikkelside

triumf

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘feltherres inntog i Roma etter en seier’, gjennom etruskisk fra gresk thriambos ‘hymne til Bacchus’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en vitenskapelig triumf
    • stolthet over seier, seiersglede
      • med triumf i blikket
  2. opptog etter seier
    Eksempel
    • krigerne drog i triumf til kongen
Artikkelside

tilsi

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre det ønskelig, mest rimelig
    Eksempel
    • situasjonen tilsier at jeg blir hjemme
  2. tyde på
    Eksempel
    • landslaget vårt er ikke så dårlig som resultatene skulle tilsi
  3. varsle om
    Eksempel
    • kongen har tilsagt sitt nærvær
Artikkelside

sysle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sýsla

Betydning og bruk

om eldre forhold:
  1. embete som en har fått av kongen
  2. en syslemanns embetsdistrikt
Artikkelside

styre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stýri

Betydning og bruk

  1. håndtak til å styre med
    Eksempel
    • sitte ved styret;
    • sykkelstyre
  2. Eksempel
    • kongen satt med styret i landet i fire år;
    • selvstyre;
    • være med i styre og stell i bygda
    • måte å styre på
      • under keiserens strenge styre;
      • hardstyre, vanstyre
  3. komité, nemnd som leder noe
    Eksempel
    • styret for en bank, forening;
    • sitte i styret;
    • bystyre, kommunestyre
Artikkelside

storting

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stórþing ‘alminnelig (kirke)forsamling’; av ting (2

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: Norges nasjonalforsamling
    Eksempel
    • § 49 i Grunnloven oppretter Stortinget;
    • loven ble vedtatt av Stortinget
  2. sesjon for storting (1)
    Eksempel
    • kongen erklærte Stortinget for åpnet;
    • oppløse Stortinget;
    • det 129. ordentlige storting
  3. bygning for storting (1)
    Eksempel
    • trikken stopper like utenfor Stortinget
Artikkelside

stikke 2

verb

Opphav

av preteritum stakk av stinge, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
    Eksempel
    • stikke kniven i en;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke en med noe;
    • stikke en gris;
    • stikke en ned;
    • myggen stakk som besatt;
    • stikke seg i tennene – rense med tannstikker;
    • stikke seg på en nål;
    • stikke hull på noe;
    • stikke i kopper – gravere;
    • putene var stukket med gulltråd – brodert;
    • hva var det som stakk henne? – også: hva gikk det av henne?
    • sola stakk – varmet intenst
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • mørke, stikkende øyne
  2. Eksempel
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • stikke hodene sammen – se hode;
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke papirene i veska;
    • stikke noe til side;
    • stikke til en en tier
  3. Eksempel
    • stikke til sjøs
    • gå raskt, smette
      • røyskatten stakk inn i muren;
      • stikke av med førsteprisen – vinne, dra av sted med;
      • stikke bort i butikken etter noe;
      • stikke innom
    • i presens partisipp:
      • komme stikkende
  4. Eksempel
    • staurene stakk opp av snøen;
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • nå (4
      • båten stikker nokså dypt
    • i overført betydning:
      • godheten hans stikker ikke så dypt – er ikke alvorlig ment
  5. med forskjellig betydning:
    • drikke (3, 1)
      • stikke på glasset;
      • stikke ut
    • sette
      • stikke i å gråte
    • i ballspill: treffe med ball
    • i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
      • stikke tieren med kongen;
      • stikk den – også: prøv å overgå den;
      • det er deri det stikker – det er det som er grunnen;
      • her må det stikke noe under – være gjemt, skjult;
      • stikke (ut) en vei – merke opp (hvor den skal gå)
    • i overført betydning:
      • stikke ut en ny kurs

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    utheve seg, skille seg ut mot (noe)
  • stikke av
    rømme
  • stikke om
    helle (vin) fra en beholder til en annen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg unna
    gjemme seg
  • stikke seg ut
    skille seg ut
Artikkelside

statsråd 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av råd (4

Betydning og bruk

regjeringsmøte under kongens ledelse
Eksempel
  • embetsmenn utnevnes av Kongen i statsråd
Artikkelside

sjakkmatt

substantiv ubøyelig

Opphav

av matt (1

Betydning og bruk

om kongen i sjakkspill: som ikke lenger kan forsvares

Faste uttrykk

  • være sjakkmatt
    også: være i en håpløs situasjon, helt ferdig
Artikkelside

sjakk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skák femininum, opphavlig persisk; samme opprinnelse som sjah etter kongen i spillet

Betydning og bruk

brettspill for to personer
Eksempel
  • spille et parti sjakk;
  • sette, flytte, stå, være, bli sjakk – om kongen: være, bli angrepet, truet

Faste uttrykk

  • holde i sjakk
    holde motspillerens konge truet; i overført betydning: holde i age, holde under kontroll
Artikkelside

Nynorskordboka 102 oppslagsord

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Døme
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Døme
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på ein – rose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verd – fortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Døme
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtidleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Døme
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Døme
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
  • vise ein den siste ære
    vere til stades i gravferda til ein
Artikkelside

dronning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dróttning, av dróttinn ‘drott’; av drott

Tyding og bruk

  1. kvinneleg monark eller kone til ein konge (1, 1)
    Døme
    • dronninga la ned veto;
    • neste veke kjem kongen og dronninga på besøk til bygda
  2. kvinne som har høgast status eller vyrdnad i ein krins eller situasjon
    Døme
    • dronninga av jazz
  3. hoe som legg egg hos bier, maur og andre insekt som lever i samfunn
    Døme
    • filteret skal hindre dronninga i å leggje egg der honningen skal vere
  4. sjakkbrikke ein kan flytte uavgrensa mange ledige felt i alle retningar
    Døme
    • ho tok dronninga og sette meg i sjakk
Artikkelside

vyrdnadsfull, vørdnadsfull

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med vyrdnad;
    • sjå vyrdnadsfull ut
  2. brukt som adverb:
    • bukke vyrdnadsfullt for kongen
Artikkelside

fredstilbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilbod om inngåing av fredsavtale
Døme
  • den danske kongen tok imot fredstilbodet
Artikkelside

førebuande

adjektiv

Tyding og bruk

som førebur eller innleier
Døme
  • førebuande drøftingar;
  • det må gjerast førebuande arbeid

Faste uttrykk

  • førebuande prøver
    om eldre forhold: prøver ved universitet som ein måtte ha avlagt før ein kunne gå opp til andre universitetseksamenar;
    jamfør examen facultatum og examen philosophicum
  • førebuande statsråd
    regjeringsmøte før ordinært statsråd hos kongen
Artikkelside

bilkortesje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kortesje av bilar
Døme
  • kongen køyrde i bilkortesje
Artikkelside

døropnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. innretning som får ei dør til å opne seg
    Døme
    • ein automatisk døropnar
  2. i overført tyding: noko eller nokon som gjev tilgang til viktige personar, marknader eller liknande
    Døme
    • kongen er ein døropnar for eksportindustrien;
    • kontrakten er ein viktig døropnar til vidare utvikling i regionen
Artikkelside

yndling

substantiv hankjønn

Opphav

dansk etter, tysk; av ynde (2

Tyding og bruk

Døme
  • han var ein av yndlingane til kongen
Artikkelside

vorde 2

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje same opphav som sisteleddet i norrønt landvarða ‘fiskeavgift til grunneigaren eller kongen’

Tyding og bruk

honk, knippe (særleg med fisk, oftast i ei mengd på ti eller tjue stykke)
Døme
  • ei heil vorde med fisk
Artikkelside

vissøyre

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víseyrir; av øyre (1

Tyding og bruk

  1. i norrøn tid: faste inntekter for kongen frå Noreg og Island
  2. i norrøn tid og seinare: årleg skatt til kongen frå landsdelar som ikkje stilte eller betalte leidang
Artikkelside
Side 6 av 11