Nynorskordboka
yndling
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein yndling | yndlingen | yndlingar | yndlingane |
Opphav
etter tysk; av ynde (2Tyding og bruk
person som er godt likt;
Døme
- han var ein av yndlingane til kongen