Avansert søk

84 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

Nynorskordboka 82 oppslagsord

tralt

substantiv hankjønn

Opphav

med innverknad frå nederlandsk trant ‘sein rørsle’; truleg samanheng med trilte

Tyding og bruk

  1. jamn tilvand rørsle;
    tilvand, tankelaus gang eller verksemd;
    Døme
    • den daglege tralten;
    • alt gjekk i same tralten
  2. dansetakt

toke 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av tok (1

Tyding og bruk

sein person

tjærekost, tjørekost

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kost (1, 1) til å tjørebre med;
òg i uttrykk:
Døme
  • svinge tjørekosten;
  • (sein) som lus på ein tjærekostjamfør lus (1)

taugfør

adjektiv

Tyding og bruk

sein av seg

taug

adjektiv

Opphav

samanheng med tøyeleg

Tyding og bruk

sponde, spondé

substantiv hankjønn

Uttale

-deˊ

Opphav

gjennom fransk, frå latin av; gresk sponde ‘drikkoffer’, som det høyrde ein sein, høgtideleg melodi til

Tyding og bruk

versfot som i antikke språk er samansett av to lange, i moderne av to trykksterke stavingar

somle

somla

verb

Opphav

kanskje samanheng med norrønt sumblast ‘bli kasta, blanda saman’

Tyding og bruk

  1. vere sein, treg med det ein gjer
    Døme
    • rote og somle;
    • no får du somle deg av garde;
    • dei har somla med arbeidet i over ein månad
  2. røre i vatn;

Faste uttrykk

  • somle bort
    rote, tulle bort

snu 1

substantiv hankjønn

Opphav

av snu (2

Tyding og bruk

Døme
  • vere sein, snar i snuen

slowfox

substantiv hankjønn

Uttale

slouˊfåks

Opphav

engelsk av slow ‘sein’ og fox forkorting av foxtrot

Tyding og bruk

foxtrot i todelt takt med seint tempo

ska, skade 2

skada

verb

Opphav

norrønt skaða; av skade (1

Tyding og bruk

  1. gjere skade på, fare ille med;
    Døme
    • ska foten sin;
    • regnet skadde avlinga;
    • garn skar ofte fisken;
    • ska seg
  2. skape ugreie for;
    vere til meins for;
    ha uheldig innverknad på
    Døme
    • sein levering skar firmaet;
    • det kan ska barna å høyre slikt;
    • det skar ikkje med det som vel er