Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
102 treff
Bokmålsordboka
45
oppslagsord
blyfarge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hvert av flere
blyholdige
salter brukt til fargestoff
Eksempel
regulere bruken av blyfarger i keramikk
Artikkelside
bitt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bit
Betydning og bruk
det at fisk biter
Eksempel
det er godt
bitt
i dag
sår etter å ha blitt bitt
Eksempel
et stygt
bitt
på armen
som etterledd i ord som
hundebitt
ormebitt
over- og undertennenes stilling i forhold til hverandre når munnen er lukket
Eksempel
regulere et skjevt
bitt
som etterledd i ord som
overbitt
underbitt
Artikkelside
bass
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
italiensk
basso
;
fra
middelalderlatin
bassus
‘dyp’
Betydning og bruk
dypeste mannsstemme
Eksempel
synge
bass
sanger med
bass
(
1
I
, 1)
Eksempel
koret mangler
basser
dypeste stemme i en komposisjon
Eksempel
sette
bass
til en melodi
del(er) av et musikkinstrument som får fram de dypeste tonene
Eksempel
pianoet var ustemt i
bassen
dypeste del av et tonespektrum
Eksempel
regulere
bassen
på forsterkeren
kortform av
kontrabass
,
elbass
i hornmusikk:
tuba
Artikkelside
ballast
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
balˊlast
;
balasˊt
Opphav
fra
lavtysk
, forledd trolig av
bar
‘tom’
;
jamfør
last
(
1
I)
Betydning og bruk
vann
eller
tunge gjenstander som blir anbrakt i et tomt fartøy for å gi det stabilitet
Eksempel
ta inn
ballast
i overført betydning
: erfaring, verdier
eller
kunnskap som kan gi støtte i livet
Eksempel
ha åndelig
ballast
med seg hjemmefra
vekt (særlig sandsekker) som kastes ut av en ballong for å regulere høyden
underlag på
jernbanespor
, oftest pukk
eller
grus
;
banelegeme
Eksempel
ballast langs togskinnene
Faste uttrykk
gå i ballast
la fartøyet gå uten last, men med ballast
Artikkelside
analogisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som viser, skyldes
analogi
Eksempel
en
analogisk
bøyningsform
;
en
analogisk
slutning
Faste uttrykk
analogisk lovtolkning
bruk av en rettsregel på et tilsvarende område som det loven skal regulere
Artikkelside
Nynorskordboka
57
oppslagsord
termostatregulering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å regulere temperaturen automatisk
termostat
Artikkelside
tannregulering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å regulere, rette tannstillinga
Døme
ho treng tannregulering
stativ av metalltråd
eller liknande
som skal rette tannstillinga
Døme
ho går med tannregulering
Artikkelside
styre
2
II
styra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stýra
, i
tyding
5
innverknad
frå
I styr
Tyding og bruk
føre
(
4
IV)
,
leie
(
3
III)
;
dirigere
,
regulere
Døme
styre eit skip
;
styre stega sine
;
styre samfunnsutviklinga
;
styre til lands
;
styre unna dei verste hola i vegen
;
styre unna vanskane
perfektum partisipp
:
elektronisk styrt bensininnsprøyting
herske
,
regjere
,
rå
(
6
VI)
Døme
styre rike og land
;
styre huset for ein
leie
(
3
III)
styre verksemda med fast hand
i
grammatikk
: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
til styrer genitiv i norrønt
stagge
(
2
II)
,
tøyme
;
ha under kontroll
Døme
styre sinnet sitt
;
no må du prøve å styre deg
halde ei viss lei
;
stemne
(
3
III
, 1)
Døme
båten styrte utover
gjere bråk, vere uroleg
;
ståke
Døme
styre og ståke
leike
(
2
II)
ungane styrte seg på låven
Faste uttrykk
styre med
ordne, stelle med
Artikkelside
stille
4
IV
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stilla
;
av
still
(
2
II)
Tyding og bruk
stanse
(
2
II)
,
stemme
(
3
III
, 1)
,
stogge
Døme
stille blod
;
stille svolten
;
stille krøtera
–
gje krøtera mat
dempe
,
lindre
stille smertene
refleksivt
:
stormen stillest
–
stormen spaknar
gå varsamt, liste (seg)
Døme
stille seg fram, innpå
;
stille seg over golvet
;
stille seg innpå nokon
setje på eit visst punkt
;
justere
,
regulere
Døme
stille klokka
;
stille forgassaren
stemme eit instrument
stille fela
Artikkelside
spjeld
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
spjald
‘skive, tavle’
Tyding og bruk
plate (luke, skive) til å stengje for
eller
regulere gjennomstrøyming i kanal(opning)
Døme
spjeldet over peisen
skovl på ein kvernkall
Artikkelside
spak
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
lågtysk
spake
‘hjuleike’
Tyding og bruk
(vekt)stong til å flytte
eller
lyfte noko med
;
våg
(
1
I
, 1)
stong, handtak til å regulere
eller
setje i funksjon ein reiskap(sdel), maskin, eit apparat
eller liknande
Døme
girspak
;
flykapteinen sat sjølv ved spaken
–
styrte sjølv flyet
;
spakane på ein gravemaskin
Faste uttrykk
bak spakane
med beteninga av eit fly eller anna køyretøy
min første gang bak spakane i eit fly
i musikk og film: med ansvar for miksebordet
bandet hadde ein dyktig lydteknikar bak spakane
Artikkelside
råme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
rå
(
5
V
, 4)
Tyding og bruk
mengd væte som skal til for å gjere ein ting rå
;
fukt
,
råe
,
råske
Døme
jord som held på råmen
;
regulere råmen i lufta
Artikkelside
regulering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å regulere
Artikkelside
prisregulering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
offentleg
eller
privat tiltak for å regulere frie marknadsprisar
Artikkelside
folkerett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rett
(
2
II)
Tyding og bruk
mellomfolkelege rettsreglar til å regulere innbyrdes samkvem mellom statar eller internasjonale organisasjonar
Døme
byggje på folkeretten
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100