Nynorskordboka
regjere
regjera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å regjeraå regjere | regjerer | regjerte | har regjert | regjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| regjert + substantiv | regjert + substantiv | den/det regjerte + substantiv | regjerte + substantiv | regjerande |
Opphav
frå latin av regere ‘styre’, samanheng med rex ‘konge’Tyding og bruk
- styre, ha makta
Døme
- Håkon 5. regjerte til 1319;
- regjere i, over eit land;
- pengane regjerer verda
- husere, herse med, bråke
Døme
- gikta regjerer i kroppen;
- ungane herja og regjerte