Bokmålsordboka
tuba
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tuba | tubaen | tubaer | tubaene |
Opphav
latin ‘rør’; samme opprinnelse som tubeBetydning og bruk
stort messingblåseinstrument med dyp tone
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tuba | tubaen | tubaer | tubaene |