Bokmålsordboka
hundebitt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et hundebitt | hundebittet | hundebitt | hundebittahundebittene |
Betydning og bruk
bitt (2) av hund
Eksempel
- få et hundebitt
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et hundebitt | hundebittet | hundebitt | hundebittahundebittene |