Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
116 treff
Bokmålsordboka
49
oppslagsord
ytterligere
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
egentlig
komparativ
av
ytterlig
Betydning og bruk
enda flere, enda mer
Eksempel
hun hadde ikke
ytterligere
kommentarer
som adverb
:
Eksempel
han ble
ytterligere
interessert i kjøpet
Artikkelside
trøst
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
traust
‘tillit’,
betydning
fra
tysk
Trost
,
beslektet
med
II, III
og
IV tro
Betydning og bruk
(sjelelig) støtte i motgang, lindring i sorg
Eksempel
gi, få
trøst
;
et
trøstens
ord
;
en mager
trøst
;
det var da enda en
trøst
;
søke
trøst
i flaska
–
trøste seg med alkohol
Artikkelside
tross
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
trass
(
1
I)
Betydning og bruk
ukuelig holdning
i
forbindelser
som
hun stilte til start til
tross
for at hun var syk
;
de reiste på
tross
av advarslene
;
resultatet ble bra, alle vanskelighetene til
tross
;
alderen til
tross
var han sprek
Faste uttrykk
på tross av
i strid med
til tross for
enda
Artikkelside
trass
2
II
preposisjon
Betydning og bruk
(handle) selv med motstand, i
uttrykk
som
Faste uttrykk
trass i alt
likevel
trass i
til tross for, enda
Artikkelside
glad
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
glaðr
‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’
Betydning og bruk
fylt av glede
;
munter, tilfreds, lykkelig
Eksempel
glade
barnestemmer
;
være
glad
og fornøyd
;
bli
glad
for noe
;
gjøre noen
glad
;
ikke få en
glad
dag mer
som kvikker opp
Eksempel
huset er pusset opp i glade farger
Faste uttrykk
det glade vanvidd
noe som er fullstendig ufornuftig
en glad laks
en lystig og lettlivet person
leve herrens glade dager
være sorgløst opptatt med fest og moro
være glad i
sette pris på, holde av
de var
glad
i hverandre
være glad til
være tilfreds med at det ikke gikk enda verre
Artikkelside
ennå
adverb
Opphav
norrønt
ennú
,
av
enn
(
3
III)
og
nå
(
2
II)
;
jamfør
enda
(
2
II)
Betydning og bruk
fremdeles på det tidspunktet
;
enda
(
2
II
, 1)
Eksempel
hun lever
ennå
;
det er
ennå
billetter igjen
;
jeg har
ennå
til gode å se henne sint
;
vi har
ennå
ikke hørt noe
;
det var
ennå
ikke for sent
;
ordningen var
ennå
ikke godkjent
Artikkelside
blåne
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
substantivering av
blåne
(
2
II)
Betydning og bruk
høydedrag som ligger så langt borte at det ser blått ut mot fjell enda lenger borte eller mot synsranden
Eksempel
bortenfor alle
blåner
;
utsikt over blåner og hav
Artikkelside
aske
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
aska
Betydning og bruk
pulveraktig stoff som blir igjen etter forbrenning
Eksempel
ta asken ut av ovnen
;
brenne til
aske
fint steinpulver som slynges ut ved vulkanutbrudd
Eksempel
vulkansk
aske
Faste uttrykk
fra asken til ilden
fra en ubehagelig situasjon til en enda verre
kle seg i sekk og aske
(opprinnelig en jødisk skikk) vise ytre tegn på sorg
eller
anger
legge i aske
brenne ned
reise seg av asken
bli gjenoppbygd, gjenoppstå
Artikkelside
apparisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
aparisjoˊn
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
ad
‘til’ og
parere
‘vise seg’
Betydning og bruk
ytre utseende
;
framtoning
Eksempel
den sceniske apparisjonen hennes gjør framføringen enda bedre
Artikkelside
Nynorskordboka
67
oppslagsord
hauk over hauk
Tyding og bruk
over ein som er høg og mektig, er det ein som er enda høgare og mektigare
;
Sjå:
hauk
Døme
statane kjempar hauk over hauk for å sikre eigne interesser
Artikkelside
frå oska til elden
Tyding og bruk
frå ein vanskeleg situasjon til ein enda verre
;
Sjå:
oske
Artikkelside
enda
4
IV
,
endå
adverb
Opphav
norrønt
en þá
og
en þó
Tyding og bruk
brukt som tidsadverb:
framleis
;
enno
Døme
han var
enda
ung
;
dei var
enda
ikkje gifte
;
ho bur heime hos foreldra
enda
i tillegg til det som er nemnt eller er vanleg
;
ytterlegare
Døme
enda
ein gong
;
det kjem
enda
fem
;
du og eg og fleire
enda
;
eg må ha
enda
nokre spikrar
brukt framfor
komparativ
(
1
I)
for å uttrykkje høgare grad
Døme
enda
større
;
enda fleire
;
enda sterkare
;
enda meir overraskande
;
maten smakte enda betre enn venta
;
dit og lenger
enda
likevel
,
trass alt
Døme
ho var gammal, men enda frisk og verksam
;
enda
kan det skje sjølv om ein passar seg
sanneleg
Døme
det var da
enda
godt det ikkje regna
;
han har da
enda
pengar nok
brukt i uttrykk for ynske som ikkje kan bli oppfylt
;
berre
(
4
IV
, 3)
Døme
hadde det
enda
vore grunn til det
endatil
,
jamvel
Døme
det var
enda
ein søndag
enn
(
3
III
, 3)
Døme
kor vi
enda
slit, går det dårleg
;
om det
enda
er ille, kunne det ha vore verre
Artikkelside
ende
4
IV
enda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
enda
;
av
ende
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere slutt på
;
fullføre
,
avslutte
Døme
han enda livet sitt for eiga hand
brukt som adjektiv
flytte heim etter enda studium
ta ende
;
slutte på ein særskild måte
;
få som endepunkt
Døme
krigen enda i 1945
;
møtet enda i kaos
;
filmen endar godt
;
ordet endar på ‘t’
;
han enda som biskop
;
bilen enda i sjøen
Faste uttrykk
ende opp
til slutt vere på ein viss stad, i ein viss tilstand, i ei viss rolle
eller liknande
;
få som endeleg resultat
bilete som endar opp på internett
;
ende opp i kaos
;
stadig fleire barn endar opp med delt bustad
;
ho enda opp som gartnar
ende sine dagar
slutte å eksistere
;
døy
ho enda sine dagar i 1920
;
flyet enda sine dagar på ein fjelltopp
Artikkelside
enda
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
;
av
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
einaste
(2)
Døme
kvar enda dag
Artikkelside
enda
3
III
adverb
Opphav
av
ende
(
1
I)
Tyding og bruk
over ende, i koll
Døme
dette enda
ende
(
3
III)
, rakt
Døme
stå enda opp
Artikkelside
hauk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
haukr
,
opphavleg
‘ein som grip, fangar’
Tyding og bruk
rovfugl i slekta
Accipiter
med breie og stutte venger, bøygd og kraftig nebb og lang hale
Døme
hauken flyg over fjellet
;
han vaktar ungane som ein hauk
som etterledd i ord som
hønehauk
sporvehauk
i
overført tyding
: talsmann for ein hard, aggressiv forsvars- og utanrikspolitikk
;
motsett
due
Døme
haukane i Washington og Kreml
Faste uttrykk
hauk og due
leik der éin deltakar skal prøve å fange dei andre
hauk over hauk
over ein som er høg og mektig, er det ein som er enda høgare og mektigare
statane kjempar hauk over hauk for å sikre eigne interesser
Artikkelside
annan
determinativ
demonstrativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
annarr
,
akkusativ
annan
Tyding og bruk
ein til, enda ein, fleire av same slaget
Døme
ein
annan
gong
;
eg og ein
annan
syklist
;
både kaffi og kaker og anna godt
den eine av fleire
Døme
den eine etter den andre
;
frå ein stasjon til ein
annan
i same gruppe, men ikkje ein sjølv
;
medmenneske
Døme
ikkje vere som anna folk
;
stå som ein annan tosk
;
kjenne seg som eit anna menneske
;
skade på både seg sjølv og andre
ikkje den same
;
ulik
Døme
ein annan kveld
;
ei anna helg
;
dei venta til ein annan dag
;
på andre sida av vegen
;
dette vart andre greier
;
vente seg noko anna
;
det er ei anna sak
Faste uttrykk
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
anna enn
så nær som
anna med di
kor det no er; dessutan
av ei anna verd
utanom det vanlege
blant anna
(òg i fleirtal) noko(n) frå ei større gruppe
;
mellom anna
;
forkorta
bl.a.
blant anna kan skulen ha misforstått regelen
;
her møtte fleire personar, blant andre ordføraren
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
frå ende til annan
frå byrjing til slutt
;
alt saman
det var tull frå ende til annan
frå tid til anna
av og til
mellom anna
forutan, ved sida av
;
blant anna
;
forkorta
m.a.
og anna
(òg i fleirtal) og noko eller nokon frå ei større gruppe
ord for anna
ordrett
Artikkelside
grøft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grǫptr
;
samanheng
med
grave
(
2
II)
Tyding og bruk
graven (open
eller
attfylt) renne i jorda til å leie bort vatn
eller
leggje ned røyr, kablar
eller liknande
Døme
grave ei grøft
;
ei open grøft
Faste uttrykk
i grøfta
utfor vegen
bilen køyrde i grøfta
inn i ein destruktiv tilstand
køyre forretninga i grøfta
;
prosjektet enda i grøfta
Artikkelside
totalforlis
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forlis
der heile fartøyet går tapt
i
overført tyding
: det å
mislykkast
totalt
Døme
politikken hans enda med totalforlis
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100