Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
506 treff
Bokmålsordboka
225
oppslagsord
lettfengt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er lett å få tak i
som er lett å gjøre
;
makelig
(1)
Artikkelside
penger lukter ikke
Betydning og bruk
penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem
;
Se:
lukte
Artikkelside
lukke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
;
jamfør
norrønt
lykja
og
norrønt
lúka
Betydning og bruk
ha igjen
;
motsatt
åpne
Eksempel
kan du lukke vinduet?
jeg glemte å lukke igjen døra
;
de hadde pakket så mye at det var vanskelig å
lukke
kofferten
;
hun
lukket
bøkene for kvelden
stenge
(
2
II
, 1)
,
låse
(1)
Eksempel
butikken
lukker
klokka 17
;
han har
lukket
seg inne i seg selv
brukt som
adjektiv
: stengt
Eksempel
en lukket dør
;
hun er en veldig
lukket
person
;
saken ble diskutert i et lukket møte
;
han er med i en lukket gruppe
Faste uttrykk
for lukkede dører
uten adgang for publikum
møtet gikk for lukkede dører
lukke munnen på
få til å tie
resultatene lukket munnen på kritikerne
lukke opp
åpne
vil du
lukke
opp for meg?
lukke ørene for
late som en ikke hører eller merker noe
de lukket ørene for alle advarslene
lukke øynene for
late som en ikke ser eller merker (noe)
lukke øynene for problemene
lukket ansikt
ansikt som ikke røper noe
;
mørkt eller uttrykksløst ansikt
lukket avdeling
del av psykiatrisk sykehus der dørene er låst, slik at pasientene ikke kan gå ut uten tilsyn
lukket bil
bil med fast tak
;
til forskjell fra
kabriolet
(1)
lukket land
land en ikke fritt kan reise til
fagområde en ikke forstår
moderne malerkunst er et
lukket
land for meg
lukket studium
studium med begrenset opptak
Artikkelside
lukte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lukta
;
av
lukt
(
1
I)
Betydning og bruk
(ha evne til å) kjenne lukt
Eksempel
lukte
på en rose
;
jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
sende ut
;
gi fra seg lukt
;
ange
(
2
II)
Eksempel
det lukter godt her
;
det
luktet
kokt kål i oppgangen
Faste uttrykk
lukte lunta
ane uråd
;
få mistanke
lukte på
beskjeftige seg overflatisk med
;
holde på med noe i kort tid
jeg har luktet litt på læreryrket
lukte seg til
gjette seg til noe
jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
penger lukter ikke
penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem
Artikkelside
lukket bil
Betydning og bruk
bil med fast tak
;
til forskjell fra
kabriolet
(1)
;
Se:
lukke
Artikkelside
inntak
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
tak
(
2
II)
Betydning og bruk
det å ta inn
Eksempel
inntak
av nye studenter
;
inntak
av næring
sted der noe tas inn i rør, kanal
eller lignende
Eksempel
inntaket
for drikkevannet ligger ikke dypt nok
Artikkelside
mestre
verb
Vis bøyning
Opphav
av
mester
Betydning og bruk
beherske
;
ha tak på
;
greie
;
være herre over
Eksempel
mestre
en oppgave
;
hun
mestret
ikke situasjonen
;
mestre
vanskene
;
mestre
en vill hest
kunne (bruke) fullt ut
Eksempel
mestre
et fag
;
hun mestrer teknikken
;
mestre
engelsk skriftlig og muntlig
Artikkelside
stikke hull på
Betydning og bruk
få tak i innholdet
;
la innholdet få fritt utløp
;
Se:
hull
Eksempel
stikke hull på byllen
Artikkelside
hull
1
I
,
høl
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hol
;
av
hul
Betydning og bruk
åpning gjennom noe
Eksempel
krype gjennom et
hull
i gjerdet
;
slå et
hull
i muren
;
slite
hull
på strømpene
;
rive
hull
i buksebaken
;
ha
hull
i ørene
;
spenne inn beltet et
hull
som etterledd i ord som
beltehull
kikkhull
knapphull
musehull
nøkkelhull
lakune
,
tomrom
(2)
Eksempel
ha store
hull
i kunnskapene
grop
,
fordypning
(2)
Eksempel
veien var full av
hull
;
grave et dypt
hull
i jorda
;
ha
hull
i en tann
celle
(1)
til å sperre noen inne i
;
arrest
Eksempel
putte noen i
hullet
lite, mørkt værelse
;
utrivelig sted
Eksempel
et avsidesliggende
hull
;
industristedet var et ordentlig
hull
;
hybelen var et trangt
hull
Faste uttrykk
få hull på
få tak i innholdet
;
la innholdet få fritt utløp
;
få has på
hull i hodet
dumt, vanvittig,
bort i natta
;
høl i huet
stikke hull på
få tak i innholdet
;
la innholdet få fritt utløp
stikke hull på byllen
svart hull
område i verdensrommet med så sterk
gravitasjon
at verken stråler eller materiale kan forlate det igjen
ta hull på
åpne og begynne å bruke av
skal vi ta hull på vinflaska?
nevne (noe som er vondt og vanskelig)
Artikkelside
hole
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
holen
‘hente’
Betydning og bruk
skaffe seg
;
få tak i
Eksempel
i den bransjen er det penger å
hole
Artikkelside
Nynorskordboka
281
oppslagsord
nevertak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tak tekt med
never
(2)
Artikkelside
nevetak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
tak
(
2
II)
Tyding og bruk
grep med neven
;
handtrykk
,
handslag
(1)
Døme
helse med nevetak
Artikkelside
lettvegg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
innervegg som ikkje ber tak
eller
bjelkar
Artikkelside
lukte
lukta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukta
;
av
lukt
(
1
I)
Tyding og bruk
(ha evne til å) kjenne lukt
Døme
lukte på blomstrane
;
eg kan lukte gassen frå propanbrennaren
sende ut
;
gje frå seg lukt
;
ange
(
2
II)
Døme
eplet luktar godt
;
det luktar stramt her
;
det lukta steikt lauk i heile huset
Faste uttrykk
lukte lunta
ane uråd
;
få mistanke
lukte på
halde på med noko overflatisk
;
halde på med noko i kort tid
eg har lukta litt på læraryrket
lukte seg til
gjette seg til noko
eg kunne lukte meg til at dei hadde planar om å stikke av
pengar luktar ikkje
pengar røper ikkje korleis ein har fått tak i dei
Artikkelside
lukke
3
III
lukka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
;
jamfør
norrønt
lykja
og
norrønt
lúka
Tyding og bruk
late att
;
ha att
;
motsett
opne
(1)
Døme
lukke att vindauget
;
kan du lukke døra etter deg?
han lukka pc-en for dagen
stengje
(1)
,
låse
(1)
Døme
dei fleste butikkane i senteret lukkar klokka 18
brukt som
adjektiv
: stengt
Døme
eit lukka vindauge
;
saka vart drøfta i eit lukka møte
;
han er ein heller lukka person
;
ho er medlem i ei lukka foreining
Faste uttrykk
for lukka dører
utan tilgjenge for publikum
møtet gjekk for lukka dører
lukka andlet
andlet som ikkje røper noko
;
mørkt eller uttrykkslaust andlet
lukka avdeling
del av psykiatrisk sjukehus der dørene er låste, slik at pasientane ikkje kan gå ut utan tilsyn
lukka bil
bil med fast tak
;
til skilnad frå
kabriolet
(1)
lukka land
land ein ikkje fritt kan reise til
fagområde ein ikkje skjøner
moderne målarkunst er eit lukka land for meg
lukka studium
studium med avgrensa opptak
lukke auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
;
late att auga for
lukke auga for problema
lukke munnen på
få til å teie
resultata lukka munnen på kritikarane
lukke opp
late opp
;
opne
lukke opp grinda
lukke øyra for
låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
dei lukka øyra for alle åtvaringar
Artikkelside
lukka bil
Tyding og bruk
bil med fast tak
;
til skilnad frå
kabriolet
(1)
;
Sjå:
lukke
Artikkelside
pengar luktar ikkje
Tyding og bruk
pengar røper ikkje korleis ein har fått tak i dei
;
Sjå:
lukte
Artikkelside
innunder
preposisjon
Tyding og bruk
(inn) under
;
bort under
Døme
ballen trilla innunder bilen
brukt som
adverb
:
han gjekk innunder for regnet
(inne) under
;
borte under
Døme
endeleg var dei innunder tak
like før
Døme
innunder jul kom snøen
Artikkelside
meistre
meistra
verb
Vis bøying
Opphav
av
meister
Tyding og bruk
rå med
;
ha tak på
;
greie
;
vere herre over
Døme
meistre vanskane
;
dei meistra ikkje situasjonen
;
meistre ein vill hest
kunne (bruke) fullt ut
Døme
meistre eit fag
;
ho meistrar teknikken
;
meistre engelsk skriftleg og munnleg
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 29
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100