Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
790 treff

Bokmålsordboka 362 oppslagsord

nær 1

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som nær (2

Betydning og bruk

  1. som er like ved;
    som ikke er langt borte
    Eksempel
    • de var nære naboer;
    • på nært hold;
    • i nær framtid
  2. Eksempel
    • en nær venn;
    • det er et nært forhold mellom dem;
    • han har nær kjennskap til saken
Artikkelside

under pari

Betydning og bruk

Se: pari
  1. under pålydende verdi
    Eksempel
    • kursen på obligasjonene er under pari
  2. dårligere enn vanlig
    Eksempel
    • en standard langt under pari;
    • humøret var langt under pari
Artikkelside

part

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt partr; av latin pars ‘del’

Betydning og bruk

  1. del av et hele
    Eksempel
    • han dekket sin part av utgiftene
  2. person eller gruppe i forhold til andre, for eksempel i en konflikt
    Eksempel
    • partene i oppgjøret står langt fra hverandre;
    • alle parter har firt på kravene sine
  3. Eksempel
    • ha part i en båt

Faste uttrykk

  • for sin part
    på egne vegne
    • jeg for min part er helt enig
  • part i saken
    person eller gruppe som har personlige interesser i en sak
Artikkelside

pari 1

substantiv ubøyelig

Opphav

av pari (2

Betydning og bruk

verdi av mynt eller verdipapir lik pålydende verdi
Eksempel
  • sette krona opp i pari;
  • krona er i pari

Faste uttrykk

  • over pari
    • over pålydende verdi
      • obligasjonene er over pari
    • over gjennomsnittet
      • denne kaféen er over pari
  • under pari
    • under pålydende verdi
      • kursen på obligasjonene er under pari
    • dårligere enn vanlig
      • en standard langt under pari;
      • humøret var langt under pari
Artikkelside

isfjell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. stort stykke av breis som driver i havet

Faste uttrykk

  • toppen av isfjellet
    det lille som kommer til syne, eller som er kjent av noe langt større av samme art som fremdeles er ukjent
Artikkelside

toppen av isfjellet

Betydning og bruk

det lille som kommer til syne, eller som er kjent av noe langt større av samme art som fremdeles er ukjent;
Artikkelside

isfugl

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Eisvogel, omlaging av gammelhøytysk isarnovogel, beslektet med tysk Eisen; jamfør isenkram

Betydning og bruk

grønn, blå og rødbrun fugl med langt nebb og kort stjert;
Alcedo atthis
Artikkelside

neverlur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

langt blåseinstrument av tre omviklet med never;
jamfør lur (1
Artikkelside

mistenkt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som det er mistanke til
    Eksempel
    • de mistenkte personene ble funnet etter kort tid
  2. brukt som substantiv: person som er mistenkt for noe galt
    Eksempel
    • den mistenkte har langt hår og er middels høy
Artikkelside

mulig

adjektiv

Opphav

norrønt mǫguligr, av lavtysk mogelik, av mogen ‘kunne, måtte’; beslektet med måtte

Betydning og bruk

  1. som lar seg gjøre eller gjennomføre
    Eksempel
    • det er ikke mulig å høre noe;
    • det er teknisk mulig;
    • det er ikke mulig for meg nå;
    • vi må ordne det så snart som mulig;
    • jeg gjør helst så lite som mulig i ferien;
    • han strekker seg så langt som mulig for å få det til;
    • vi reiser med minst mulig bagasje
  2. som kan hende eller tenkes
    Eksempel
    • det er mulig at jeg kommer en tur;
    • det er mulig, men ikke sannsynlig;
    • lamper i alle mulige varianter;
    • han spiser nesten alt mulig;
    • nei, dette kan ikke være mulig!
  3. Eksempel
    • en mulig kjøper;
    • en mulig forklaring
Artikkelside

Nynorskordboka 428 oppslagsord

os 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt óss; truleg same opphav som latin os ‘munn’

Tyding og bruk

  1. stad der ei elv renn ut i vatn eller sjø;
  2. stad der ei elv renn ut av ein innsjø
  3. langt smalt sund
Artikkelside

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. på eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside

prikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘spiss, pigg’

Tyding og bruk

  1. punkt, lite merke, liten rund flekk
    Døme
    • grønt tøy med kvite prikkar i;
    • den svenske bokstaven ‘ö’ er ein ‘o’ med to prikkar over;
    • vi såg hytta som ein prikk langt borte
  2. form for straffepoeng for misferd i trafikken eller for brot på andre reglar
    Døme
    • få prikkar i førarkortet;
    • han fekk mange prikkar i rebusløpet;
    • få ein prikk for brot på skjenkjeløyvet

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    det som gjer noko fullkome;
    krona på verket
    • blomstrane i vasen sette prikken over i-en
  • på ein prikk
    nøyaktig, heilt og fullt
    • han liknar faren på ein prikk;
    • det stemmer på ein prikk
  • på prikken
    nøyaktig
    • dørene er på prikken like;
    • på prikken klokka åtte
  • til punkt og prikke
    heilt nøyaktig;
    til minste detalj
    • dei har følgt lova til punkt og prikke
Artikkelside

ofsa

adverb

Opphav

norrønt ofsa; av ofse (1

Tyding og bruk

Døme
  • ofsa stort;
  • ofsa langt
Artikkelside

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
  • for det
Artikkelside

bortantil, bortatil

preposisjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kome bortantil stranda
    • som adverb:
      • kome farande langt bortantil
Artikkelside

bortanfrå, bortafrå

preposisjon

Tyding og bruk

frå ein stad som ligg på andre sida eller noko unna
  • brukt som adverb
    • langt bortanfrå
Artikkelside

vippe pinne

Tyding og bruk

i barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han;
Sjå: pinne, vippe
Artikkelside

nær 2

adverb

Opphav

norrønt nær, opphavleg komparativ av ná-; jamfør nærmare (2 og nærmast

Tyding og bruk

  1. ikkje langt borte;
    tett attmed
    Døme
    • dei bur nær byen;
    • øya låg nær land;
    • enden er nær
  2. intimt, tett
    Døme
    • ho er nær knytt til faren;
    • dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla;
    • ho stod den avlidne nær
  3. Døme
    • ho tener nær ein million i året;
    • han hadde nær forsnakka seg

Faste uttrykk

  • fjern og nær
    overalt, fleire stader
    • det kom gjester frå fjern og nær;
    • dei sendte brev til fjern og nær
  • liggje nær
    vere naturleg (3) eller rimeleg;
    vere nærliggjande (2)
    • det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
  • nær på
    nesten, bortimot;
    på nippen til
    • det hadde nær på gått gale;
    • tene nær på 90 kroner timen;
    • vere nær på å gjere ein handel
  • nær sagt
    nesten;
    så å seie
    • han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv;
    • dei kunne gjere nær sagt alt
  • på langt nær
    slett ikkje;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt enno;
    • dei er ikkje på langt nær klare til å dra
  • på éin/eitt nær
    med eitt unntak
    • alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen;
    • på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
  • så nær som
    unnteke
    • dei var der alle så nær som den yngste sonen
  • ta seg nær av
    bli lei for;
    sørgje over
    • han tok seg veldig nær av kritikken
  • trø/kome/gå nokon for nær
    fornærme eller krenkje nokon
Artikkelside

lenge 2

adverb

Opphav

norrønt lengi, av lang

Tyding og bruk

(i) lang tid
Døme
  • vare lenge;
  • det er lenge å vente;
  • lenge før;
  • lenge etter;
  • dei har ikkje vore her på lenge;
  • for lenge sidan;
  • dei venta både lenge og vel

Faste uttrykk

  • ha lenge att/igjen
    ha lang tid att å leve
    • han har ikkje lenge att
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
Artikkelside
Side 4 av 43