Bokmålsordboka
isfjell
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et isfjell | isfjellet | isfjell | isfjellaisfjellene |
Betydning og bruk
- stort stykke av breis som driver i havet
Faste uttrykk
- toppen av isfjelletdet lille som kommer til syne, eller som er kjent av noe langt større av samme art som fremdeles er ukjent