Bokmålsordboka
isfugl
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en isfugl | isfuglen | isfugler | isfuglene |
Opphav
etter tysk Eisvogel, omlaging av gammelhøytysk isarnovogel, beslektet med tysk Eisen; jamfør isenkramBetydning og bruk
grønn, blå og rødbrun fugl med langt nebb og kort stjert;
Alcedo atthis