Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
182 treff
Bokmålsordboka
91
oppslagsord
nedkomme
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
, opprinnelig ‘komme i seng’
Betydning og bruk
føde
(
2
II
, 1)
Eksempel
hun nedkom med en velskapt jente
i overført betydning
: komme på, skape
Eksempel
nedkomme
med en god idé
Artikkelside
komme på
Betydning og bruk
få en idé eller tanke
;
huske
;
Se:
komme
Eksempel
dette er den eneste forklaringen jeg kan komme på
;
jeg kom på at jeg hadde glemt nøklene
Artikkelside
mantra
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
hindi
Betydning og bruk
i indisk filosofi: hellig
eller
kraftfylt ord
eller
stavelse
;
meditasjonsord
i overført betydning: idé eller tanke som stadig gjentas
Artikkelside
kult
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
colere
‘dyrke’
Betydning og bruk
religiøs tilbedelse i form av
rituell
handling, ofte gjennomført i fellesskap
;
praktisk utøvelse av religion
;
kultus
som etterledd i ord som
fedrekult
fruktbarhetskult
keiserkult
religiøs bevegelse eller
sekt
(
1
I
, 1)
som ofte oppfattes som uortodokse og gjerne lever adskilt fra samfunnet
Eksempel
de vokste opp i en kult
;
kulten er en pengemaskin
krets eller gruppe av mennesker som er intenst opptatt av en person, ting eller idé
;
jamfør
kultfilm
og
kultstatus
Eksempel
det vokste opp en kult omkring bandet
;
kulten av fans
Artikkelside
til live
Betydning og bruk
til en aktiv og levende tilstand
;
Se:
liv
Eksempel
vekke drømmen til live
;
vulkanen har våknet til live
;
en idé kommer til live
Artikkelside
liv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
líf
;
beslektet
med
leve
(
2
II)
Betydning og bruk
det å leve
;
levende tilstand, eksistens, tilværelse
Eksempel
holde
liv
i noe
;
berge
livet
;
risikere
liv
og lemmer
;
ta
livet
av noen
;
ta sitt eget
liv
;
kjempe for
livet
;
livet
gikk videre
;
ta livet med ro
;
det gjelder
livet
;
bøte med
livet
;
sveve mellom
liv
og død
;
det er liv om å gjøre
;
er det liv på andre planeter?
livlig aktivitet
;
livskraft, energi, iver
Eksempel
et yrende
liv
;
en skildring full av
liv
levetid
Eksempel
et langt
liv
;
ikke drive det til noe særlig i livet
;
det er mitt
livs
sjanse
;
bo på samme sted hele
livet
;
det er det verste jeg har hørt i hele mitt
liv
måte å leve på
;
livsform
Eksempel
et rolig
liv
;
leve sitt eget
liv
;
et
liv
i luksus
;
liv
og levnet
;
livet
i gamle dager
som etterledd i ord som
hundeliv
område for menneskelig aktivitet
Eksempel
i det praktiske
liv
som etterledd i ord som
arbeidsliv
følelsesliv
næringsliv
moro, leven
Eksempel
er det noe
liv
i byen?
noe som lever
;
levende skapning
Eksempel
det var ikke et
liv
å se
som etterledd i ord som
dyreliv
planteliv
tenkt tilværelse etter døden
Eksempel
i det neste
liv
;
tro på et liv etter døden
kropp
Eksempel
få seg en skrekk i livet
;
har du ingen følelser i livet
(nedre del av) overkropp
;
midje
Eksempel
være lang i
livet
;
være smal om
livet
;
buksa er vid i
livet
;
ta noen om
livet
mage, buk
Eksempel
få litt mat i
livet
livmor
Eksempel
barnet i mors
liv
(ermeløst) klesplagg som dekker overkroppen
Eksempel
bunaden har rødt
liv
og svart stakk
som etterledd i ord som
kjoleliv
snøreliv
Faste uttrykk
aldri i livet
absolutt ikke
blåse liv i
få i gang igjen
blåse liv i fredsprosessen
det evige liv
livet etter døden
tro på Gud og det evige liv
gå på livet løs
gå hardt for seg
ha livets rett
ha eksistensberettigelse
ha ni liv
opprinnelig om katter: være seiglivet
holde fra livet
holde (noen) på avstand
i levende live
i levende tilstand
jeg trodde ikke jeg skulle få se ham igjen i levende live
i virkeligheten
de fikk se løver i levende live
i live
levende, virksom, i funksjon
holde seg i live
;
de ble funnet i live
ikke eie skam i livet
ikke ha skamfølelse for noe
kjenne liv
kjenne fosteret bevege seg
komme nærmere inn på livet
bli bedre kjent med
leve livet
nyte livet
de lever livet i Spania
liv i leiren
liv og oppstyr i flokken
liv og lære
det en gjør, og det en sier en bør gjøre
;
teori og praksis
hos han er det langt mellom liv og lære
liv og røre
livlig virksomhet
;
aktivitet
det er liv og røre i hovedgata
;
her er det alltid liv og røre
livs levende
tydelig i live
;
lys levende
med liv og sjel
helt og fullt
gå opp i besteforeldrerollen med liv og sjel
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
på liv og død
som gjelder livet
;
som står om overlevelse
en kamp på liv og død
på/for harde livet
så fort eller mye en kan
;
alt en orker, av all makt
vi jobber på harde livet for å bli ferdige
;
hun skrev for harde livet
sette livet inn
risikere å dø
soldatene satte livet inn for fedrelandet
sette livet til
miste livet (i ulykke
eller lignende
)
sette til livs
spise og drikke
;
fortære
sette ut i livet
sette i verk
;
realisere en plan
skyte hjertet opp i livet
ta mot til seg
stå om livet
være fare for at noen kan dø
infeksjonen er så alvorlig at det kan stå om livet
være svært viktig for å kunne fortsette med en aktivitet
det står om livet for verftet
stå til liv
gå (ganske) bra
til live
til en aktiv og levende tilstand
vekke drømmen til live
;
vulkanen har våknet til live
;
en idé kommer til live
ville til livs
ønske eller forsøke å ta livet av
mange vil ulven til livs
få slutt på
han vil rasismen til livs
være liv laga
være levedyktig
;
ha en framtid
prosjektet er liv laga
være ute på livet
feste, rangle
Artikkelside
konsept
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
konsipere
Betydning og bruk
utkast eller kladd til et skriftlig arbeid
Eksempel
sette opp et
konsept
plan for utvikling av et nytt produkt
eller lignende
;
idé, modell
Eksempel
selskapets
konsept
for utvikling av olje og gass på store dyp
Faste uttrykk
gå fra konseptene
miste fatningen
Artikkelside
impuls
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
impulsus
‘støt, tilskyndelse’, av
impellere
‘støte til, skyve fram’
Betydning og bruk
innskytelse
, innfall
Eksempel
handle ut fra en plutselig
impuls
idé eller inspirasjon som setter i gang en utvikling eller prosess
Eksempel
de er påvirket av impulser fra utlandet
;
skifte miljø og få nye
impulser
kortvarig støt av elektrisk energi
;
puls
(2)
i fysikk: produkt av en kraft og den tiden kraften virker
;
kraftstøt
Artikkelside
kjepphest
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjepp med hestehode i enden, brukt som leketøy til å ri på
sak eller idé som en er altfor opptatt av
Eksempel
politiske og ideologiske kjepphester
;
begge parter har sine kjepphester
Faste uttrykk
ri kjepphester
stadig uttrykke sin (fastlåste) mening om et emne
Artikkelside
knallgod
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
knall-
Betydning og bruk
svært god
Eksempel
en knallgod idé
;
prestasjonen var knallgod
Artikkelside
Nynorskordboka
91
oppslagsord
kome
2
II
,
komme
2
II
koma, komma
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
koma
Tyding og bruk
nærme seg
;
vere i rørsle mot
Døme
det kjem folk
;
der kjem toget
;
dei kom farande i full fart
;
hunden kom springande
;
kom no, da!
nå fram (til ein stad, ein tilstand eller ei stilling)
;
møte opp, vitje
Døme
dei kom samstundes
;
dei kom ikkje fram før etter middag
;
endeleg kjem våren
;
det kom regn på isen
;
sorga kom over han
;
pakka kom fram i går
;
kom snart att!
bli sett i ei viss stilling, tilstand eller situasjon
Døme
kome
i brann
;
ho er
komen
til medvit
;
han
kom
til skade
;
kome
til krefter etter sjukdomen
;
kome til seg sjølv att
;
kome i tankar om noko
;
dei kom raskt i god stemning
syne seg
;
dukke opp
Døme
spirene
kjem
til våren
;
ho kom fram frå gøymestaden
;
bilen kom rundt svingen
;
boka kom ut i haust
;
saka kjem i avisa i morgon
;
det kom fram mykje misnøye på møtet
gå ut frå
;
stamme frå
Døme
ein stad må pengane kome frå
;
dei kjem frå ei stor slekt
;
kvar kjem du frå?
følgje
(
3
III
, 2)
Døme
det kjem i neste kapittel
;
dei kom rett etter oss
;
vi skal på hytta i helga som kjem
;
etter a kjem b
brukt som adjektiv:
komande generasjonar
nå (til eit visst punkt, ein viss tilstand eller liknande)
Døme
båten kom vel i hamn
;
dei kom trygt over fjellet
;
kome til semje om noko
;
kome gjennom boka
;
kome på fote att
;
kome til makta
;
vi kjem ingen veg utan hjelp
;
dette problemet kjem vi ikkje forbi
vere utstyrt (med)
Døme
bilen kjem med firhjulsdrift
få orgasme
Faste uttrykk
ikkje kome på tale
vere uaktuelt
det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
kom an!
skund deg!
bli med!
kome an på
vere avhengig av
det kjem an på om eg får fri den dagen
kome av
ha opphavet sitt i
konfliktane kom av dårleg kommunikasjon
kome borti
støyte borti
;
røre ved
eg kom borti kaffikoppen så han velta
ha å gjere med
;
få kontakt med
uroe seg for at ungdomane kjem borti narkotika
kome for ein dag
bli avslørt
;
bli oppdaga
det kom for ein dag at dei hadde underslått pengar frå kassa
kome fram med
vise, røpe
kome godt med
vere til god nytte eller hjelp
dei ekstra kronene kom godt med
kome i gang
byrje
kome opp i
bli dregen inn i noko utan å vilje det
ho kjem stadig opp i problem
bli trekt ut til å ha eksamen i
eg håper eg ikkje kjem opp i matte til eksamen
kome opp med
finne fram til, føreslå
dei kom opp med mange gode idear
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
kome på
få ein idé eller tanke
;
hugse
eg kjem ikkje på noka betre forklaring
;
plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet
kome seg frå
lure seg unna noko
kome seg
bli betre
planta kom seg da ho fekk vatn
;
han kjem seg etter sjukdomen
;
ho har kome seg i matte
kome til livs
få gjort ende på (noko eller nokon)
dette problemet må vi kome til livs
kome til verda
bli fødd
han kom til verda i 1994
kome til
om framtid:
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 3)
ho kjem til å greie oppgåva
;
kome
til å miste synet
slumpe
(2)
;
få høve til
han kom til å tenkje på noko
kome ut av det
miste samanhengen
;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
kome ut for
bli utsett for
eg kom ut for eit uhell i går
kome ut
bli gjeven ut
den første plata deira kom ut i vår
bli kjend
det som hende, må aldri kome ut
stå fram
;
fortelje til andre at ein er skeiv
ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå
Artikkelside
kome på
Tyding og bruk
få ein idé eller tanke
;
hugse
;
Sjå:
kome
Døme
eg kjem ikkje på noka betre forklaring
;
plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 8)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
kult
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
colere
‘dyrke’
Tyding og bruk
religiøs tilbeding i form av
rituell
handling, ofte i fellesskap
;
praktisk utøving av religion
;
kultus
brukt som etterledd i ord som
fruktbarheitskult
keisarkult
religiøs rørsle eller
sekt
(
1
I
, 1)
som ofte blir oppfatta som uortodokse og gjerne bur skilt frå samfunnet
Døme
dei vaks opp i ein kult
;
kulten var ein skikkeleg pengemaskin
gruppe menneske som er intenst opptekne av ein spesiell person, ting eller idé
;
jamfør
kultfilm
og
kultstatus
Døme
det vaks opp ein kult omkring bandet
;
kulten av fans
Artikkelside
mantra
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
hindi
Tyding og bruk
i indisk
filosofi
: heilagt
eller
kraftfylt ord
eller
uttrykk
;
meditasjonsord
i overført tyding: idé eller tanke som stadig blir gjenteke
Døme
skattelette har vorte eit mantra
Artikkelside
kulturomgrep
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tanke eller idé om kva
kultur
er
Døme
eit generelt kulturomgrep omfattar alle delar av samfunnet
;
det utvida kulturomgrepet femner ikkje berre finkultur, men òg populærkultur
Artikkelside
impuls
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
impulsus
‘støyt, tilskunding’, av
impellere
‘støyte til, skuve fram’
Tyding og bruk
innfall
(1)
Døme
ho handla på rein impuls
idé eller inspirasjon som set i gang ei utvikling eller ein prosess
Døme
reise ut og få nye impulsar
;
det nye miljøet gav dei mange nye impulsar
kort støyt av elektrisk energi
;
puls
(2)
i fysikk: produkt av ei kraft og tida ho verkar
;
kraftstøyt
Artikkelside
kjepphest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kjepp med hestehovud i enden, brukt som leiketøy til å ri på
sak eller idé som ein stadig er oppteken av
Døme
språklege kjepphestar
;
alle lokalaviser har sine kjepphestar
Faste uttrykk
ri kjepphestar
stadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
Artikkelside
innfall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
inn
(
2
II)
Tyding og bruk
tanke eller idé som kjem brått på
;
påfunn, hugskot
Døme
eit lykkeleg innfall
;
han hadde mange rare innfall
inntrenging i eller åtak mot eit område med våpenmakt
Døme
Russland gjorde innfall i Finland
det at noko,
til dømes
lys, fell inn
Døme
vindauga må gje jamt innfall av lys
Artikkelside
innovasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
innovare
;
jamfør
innovere
Tyding og bruk
det å skape eller ta i bruk noko nytt som endrar ein etablert metode eller oppfatning
;
verdiskapande fornying
Døme
industriell innovasjon
;
fremje innovasjon av miljøteknologi
nyutvikla produkt, metode eller idé
Døme
vitskaplege og tekniske innovasjonar
;
innovasjonar i språket
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100