Bokmålsordboka
nedkomme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nedkomme | nedkommer | nedkom | har nedkommet | nedkom! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nedkommen + substantivnedkommet + substantiv | nedkommet + substantiv | den/det nedkomne + substantiv | nedkomne + substantiv | nedkommende |
Opphav
etter tysk , opprinnelig ‘komme i seng’Betydning og bruk
Eksempel
- hun nedkom med en velskapt jente
- i overført betydning: komme på, skape
Eksempel
- nedkomme med en god idé