Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
313 treff

Bokmålsordboka 205 oppslagsord

meningsfelle, meiningsfelle

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør felle (2

Betydning og bruk

person en har felles meninger med
Artikkelside

multiplum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin ‘mangedobbelt’

Betydning og bruk

tall som en får ved å multiplisere et helt tall med et annet helt tall;
tall som et annet tall går opp i
Eksempel
  • 28 er et multiplum av 7

Faste uttrykk

  • minste felles multiplum
    minste tall som flere andre tall går opp i
    • 30 er minste felles multiplum for 2, 3 og 5
Artikkelside

broder

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt bróðir, samme opprinnelse som latin frater; av gresk phrater

Betydning og bruk

  1. uhøytidelig, godslig betegnelse for bror (1)
    Eksempel
    • være med broderen på fotballkamp;
    • både Nils og broder Pål stilte til start i skirennet
  2. mann som er del av et (åndelig) fellesskap basert på felles interesser eller bakgrunn;
    jamfør bror (2)
    Eksempel
    • en broder i ånden
  3. medlem av munkeorden;
    Eksempel
    • broder Edvin;
    • en dominikansk broder
Artikkelside

normaltalemål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: (mer eller mindre) standardisert dialekt eller språk benyttet som felles talemål i et område eller en viss funksjon;
jamfør normalmål
Artikkelside

normaltid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. felles tid som gjelder for en tidssone;
  2. vanlig tidslengde for noe
    Eksempel
    • normaltiden for et arbeid
Artikkelside

normalmål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (2

Betydning og bruk

i språkvitenskap: standardisert dialekt eller språk som brukes som felles (skrift)språk innenfor et område
Artikkelside

nudisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nudus ‘naken’

Betydning og bruk

bevegelse som søker å skape bedre helse og kroppskultur og sunnere kjønnsmoral ved felles nakenhet når det er naturlig;
Artikkelside

norsk-dansk 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. felles for Norge og Danmark;
    Eksempel
    • norsk-dansk samarbeid
  2. som gjelder norsk-dansk (1
Artikkelside

kooperativ 2

adjektiv

Uttale

ko-oˊperativ; koˊperativ

Betydning og bruk

som bygger på kooperasjon;
samvirkende, felles
Artikkelside

kapittel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, fra latin capitulum, diminutiv av caput ‘hode’; jamfør kapitel

Betydning og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller lignende, ofte med overskrift
    Eksempel
    • lese første kapittel;
    • boka er delt inn i 13 kapitler
  2. i overført betydning: del av en utvikling, forhold, livsløp eller lignende
    Eksempel
    • begynne et nytt kapittel i livet
  3. forsamling av munker eller prester i et kloster eller en kirke;
    styre for en kirkelig orden

Faste uttrykk

  • et avsluttet/tilbakelagt kapittel
    noe en har gjort seg ferdig med
    • hun regnet saken som et avsluttet kapittel;
    • svake kamper er et tilbakelagt kapittel
  • et kapittel for seg
    noe helt spesielt
    • kraften i stemmen er et kapittel for seg
  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
  • et sorgens kapittel
    en tragisk historie fra begynnelse til slutt
    • utviklingen i år har vært et sorgens kapittel
Artikkelside

Nynorskordboka 108 oppslagsord

klan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk , frå gælisk ‘avkom’; opphavleg av latin planta ‘avleggjar’

Tyding og bruk

  1. sosial gruppe som byggjer på at medlemene har felles stamfar eller stammor, og som ofte fungerer som ei sosial eller religiøs eining
    Døme
    • ein skotsk klan;
    • somaliske klanar
  2. (hemmeleg) gruppe med sterkt samhald;
    Døme
    • høyre til i klanen
Artikkelside

kollektivisere

kollektivisera

verb

Tyding og bruk

særleg om jordeigedom: gjere til sameige;
leggje om til felles (statleg) drift
Døme
  • det sovjetiske landbruket vart kollektivisert
Artikkelside

kollektivbruk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kollektiv (1 og bruk (2

Tyding og bruk

stort gardsbruk som byggjer på felles innsats av bøndene med omsyn til arbeid og kapital og deling av overskotet;
jamfør kolkos
Døme
  • kollektivbruka i det tidlegare Sovjetunionen
Artikkelside

kollektiv 2

adjektiv

Opphav

av latin ‘samla (saman)'; jamfør kollekt

Tyding og bruk

  1. som gjeld ei heil gruppe;
    Døme
    • kollektivt ansvar;
    • kollektiv oppgåveløysing;
    • kollektivt transporttilbod;
    • kollektiv trygging av landet i ei forsvarspakt
  2. i grammatikk: som samlar eit mangfald til ei eining
    Døme
    • kollektive substantiv som ‘folk’
Artikkelside

kollektiv 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

kålˊektiv; kålektiˊv

Opphav

jamfør kollekt

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som har ein fellesskap, til dømes gjennom å eige noko saman eller arbeide mot eit felles mål
    Døme
    • eit kollektiv av musikarar
  2. gruppe menneske med felles hushaldning;
    Døme
    • leve i kollektiv
  4. i grammatikk: ord eller ordform som samlar eit mangfald til ei eining
    Døme
    • substantivet ‘folk’ er eit kollektiv
Artikkelside

koiné, koine

substantiv hankjønn

Uttale

kå-ineˊ

Opphav

av gresk ‘felles’

Tyding og bruk

  1. gresk administrasjonsspråk i hellenistisk tid, delvis også brukt i litteratur og danna tale
    Døme
    • Det nye testamentet vart skrive på koiné
  2. fellesspråk, fellesdialekt;
Artikkelside

kohort

substantiv hankjønn

Uttale

kohårˊt

Opphav

av latin cohors ‘kve, flokk’

Tyding og bruk

  1. romersk hæravdeling som svarte til ⅒ legion (1)
  2. gruppe som har ein felles faktor, til dømes alder
    Døme
    • neste kohort med seniorar har høgare utdanning enn den førre
Artikkelside

kontingent 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk, frå latin , av contingere ‘røre ved, vedkome’; jamfør kontakt

Tyding og bruk

  1. tilskot til eit felles føretak
    Døme
    • betale kontingenten til laget
  2. samling av personar;
    gruppe
    Døme
    • den norske kontingenten til SN-styrkane
Artikkelside

kondominat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin con- og dominari ‘rå over’; jamfør kon-

Tyding og bruk

felles herredøme over eit landområde;
landområde under felles herredøme
Døme
  • Sudan var eit britisk-egyptisk kondominat
Artikkelside

kategori

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘eigenskap, utsegn’

Tyding og bruk

gruppe (1) eller klasse (1, 1) av ting, fenomen eller menneske, ordna etter felles karakteristiske trekk eller eigenskapar;
Døme
  • dele inn i kategoriar;
  • ulike kategoriar av bygningar
Artikkelside
Side 4 av 21