Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
174 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

dreie seg om

Betydning og bruk

Se: dreie
  1. snu seg rundt
    Eksempel
    • dreie seg om på hælen
  2. handle om, gjelde
    Eksempel
    • det er ikke små summer det dreier seg om;
    • det dreier seg om hårfine nyanser
Artikkelside

snu på en femøring

Betydning og bruk

snu på svært liten plass;
Artikkelside

bryte over tvert

Betydning og bruk

slutte, snu om;
Se: tvert
Artikkelside

sette på ende

Betydning og bruk

snu opp ned på (huset), lage oppstyr;
Se: sette
Artikkelside

snu om

Betydning og bruk

også: forandre framgangsmåte;
Se: snu
Artikkelside

vende det døve øret til

Betydning og bruk

ikke ville høre etter;
Se: døv
Eksempel
  • typisk deg å vende det døvet øret til;
  • vi kan ikke lenger snu det døve øret til
Artikkelside

engasjere seg

Betydning og bruk

delta i og være sterkt opptatt av;
Eksempel
  • engasjere seg i debatten;
  • engasjere seg i politikken;
  • engasjere seg for å snu den negative utviklingen
Artikkelside

fugl føniks

Betydning og bruk

  1. i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenner seg selv og står opp igjen
  2. i overført betydning: noe positivt som vokser fram fra en vanskelig eller håpløs situasjon;
    noe eller noen som greier å snu noe ødelagt eller negativt
    Eksempel
    • en fugl føniks i landets politiske historie
Artikkelside

snu seg i graven

Betydning og bruk

om avdød person: være misfornøyd og protestere;
Se: grav
Eksempel
  • våre forfedre vil snu seg i graven hvis de får vite dette
Artikkelside

godside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av god

Betydning og bruk

positiv side
Eksempel
  • været viste seg fra godsiden

Faste uttrykk

  • legge/snu godsiden til
    være blid og positiv
Artikkelside

Nynorskordboka 100 oppslagsord

sol 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sól, samanheng med latin sol; gresk helios

Tyding og bruk

  1. sjølvlysande himmellekam som er midtpunktet i eit planetsystem;
    Døme
    • mylderet av soler i Vinterbrauta
  2. særleg: sol (1, 1) som jorda er ein av planetane til og krinsar kring
    Døme
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • snu seg med sola – i same leia som sola går over himmelen;
    • vi såg ikkje sola i heile ferien – vi hadde skya vêr i ferien
    • sagt når ein nyss omtalt dukkar opp
      • når ein snakkar om sola, så skin ho;
      • blid som ei sol – strålande blid
    • lysande punkt
      • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  3. Døme
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga;
    • kverve som dogg for sol – bli sporlaust borte
  4. strålande vakker jente, kvinne;
    særs blid jente, kvinne

Faste uttrykk

  • det finst ingenting nytt under sola
    på jorda gjennom tidene (Fork 1,9)
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    (etter Ef 4,26) vere snar å gløyme og tilgje el. å gjere opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
Artikkelside

føniks

substantiv hankjønn

Uttale

føˊniks

Opphav

frå gresk ‘purpurraud’

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenn seg sjølv og står opp att
  2. i overført tyding: noko positivt som veks fram frå ein vanskeleg eller vonlaus situasjon;
    noko eller nokon som greier å snu noko øydelagd eller negativt
    Døme
    • ho er som ein føniks som reiser seg frå oska

Faste uttrykk

  • fugl føniks
    • i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenn seg sjølv og står opp att
    • i overført tyding: noko positivt som veks fram frå ein vanskeleg eller vonlaus situasjon;
      noko eller nokon som greier å snu noko øydelagd eller negativt
      • verksemda vart ein fugl føniks etter krigen
Artikkelside

invertere

invertera

verb

Opphav

frå latin , av in- og vertere ‘vende, snu opp ned, ut inn’

Tyding og bruk

snu om, kaste om
  • brukt som adjektiv
    • ei setning med invertert ordstilling;
    • ei invertert rentekurve
Artikkelside

invers

adjektiv

Opphav

frå latin inversus, av invertere ‘vende, snu opp ned, ut inn’; jamfør inventere

Tyding og bruk

  1. omvend, omsnudd
    Døme
    • ein kan sjå ein invers samanheng mellom arbeidsløyse og lønsvekst
  2. i matematikk: omvend i forhold til ein annan matematiske funksjon
    Døme
    • den inverse verdien til a er ¹⁄ₐ
Artikkelside

inversjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av inversio, av inversus, av invertere ‘vende, snu opp ned, ut inn’

Tyding og bruk

  1. noko som er omvend samanlikna med det vanlege
  2. i språkvitskap: omsnudd ordstilling
    Døme
    • i setninga ‘kofferten, den tek du’ har ein døme på inversjon
  3. i meteorologi: det at temperaturen i lufta stig med veksande høgd over jorda
Artikkelside

åle seg fram

Tyding og bruk

òg overf: snu seg fram, gå krokvegar;
Sjå: åle
Artikkelside

utom seg

Tyding og bruk

freidig, pågåande (til å snu seg og sko seg);
Sjå: utom
Artikkelside

ved eiga hjelp

Tyding og bruk

ved å bruke;
med eiga kraft;
på eiga hand;
Sjå: hjelp
Døme
  • dersom eg dett, klarar eg ikkje ved eiga hjelp å reise meg opp att;
  • ho har lært å snu seg frå ryggen til magen ved eiga hjelp
Artikkelside

på halvvegen

Tyding og bruk

midt mellom utgangspunkta;
Sjå: halvveg
Døme
  • snu på halvvegen på grunn av uvêr
Artikkelside

dreie seg om

Tyding og bruk

Sjå: dreie
  1. snu seg rundt
    Døme
    • dreie seg om på hælen
  2. handle om, gjelde
    Døme
    • det er pengar att, det kan dreie seg om 50 000 kr
Artikkelside
Side 3 av 10