Bokmålsordboka
føniks
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en føniks | føniksen | fønikser | føniksene |
Uttale
føˊniksOpphav
fra gresk ‘purpurrød’Betydning og bruk
- i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenner seg selv og står opp igjen
- i overført betydning: noe positivt som vokser fram fra en vanskelig eller håpløs situasjon;noe eller noen som greier å snu noe ødelagt eller negativt
Eksempel
- reise seg igjen som en føniks fra asken
Faste uttrykk
- fugl føniks
- i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenner seg selv og står opp igjen
- i overført betydning: noe positivt som vokser fram fra en vanskelig eller håpløs situasjon;
noe eller noen som greier å snu noe ødelagt eller negativt- en fugl føniks i landets politiske historie