Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
209 treff
Bokmålsordboka
76
oppslagsord
knastørr
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
så tørr at det knaser
;
svært tørr
Eksempel
det er knastørt i skogen nå
Artikkelside
knusktørr
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
tørr som
knusk
;
svært tørr
Eksempel
det er knusktørt i skogen nå
i overført betydning: svært
tørr
(6)
Eksempel
språket er knusktørt og pedagogisk
Artikkelside
jordvei
,
jordveg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dyrket jord som hører til et gårdsbruk
Eksempel
jordveien
er dårlig, men skogen er bra
Artikkelside
innpå
preposisjon
Betydning og bruk
inn på
Eksempel
komme innpå veien
;
kjøre innpå rampen
brukt som
adverb
tre biler slipper innpå ved grønt lys
inne på
Eksempel
myra lå langt innpå vidda
;
ligge
innpå
åsen på tømmerhogst
;
i talen kom han innpå det som hadde skjedd
brukt som
adverb
jeg har appen, men er ikke så ofte innpå
opp til, inntil, like ved, nær
Eksempel
innpå 30 personer var innom
;
skogen lå like
innpå
husene
;
vi kom helt
innpå
elgen
;
ha noen tett
innpå
livet
brukt som
adverb
komme så nær innpå som mulig
;
ha gjenboere tett innpå
Faste uttrykk
dra innpå
minske et forsprang
dra
innpå konkurrentene
gå innpå noen
om sak, hendelse
eller lignende
: gjøre noen trist og nedtrykt
kritikken gikk innpå henne
hale innpå
ta innpå
;
nærme seg
konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
helle innpå
drikke, særlig alkohol, i store mengder
hive innpå
spise eller drikke fort og mye
komme innpå noen
bli godt kjent med noen
det var vanskelig å komme innpå ham
legge innpå
spise mye
snakke innpå om
ymte om, nevne
;
snakke frampå om
ta innpå
minske et forsprang
;
nærme seg
konkurrentene tok
innpå
Artikkelside
inn i
Betydning og bruk
med retning innover
;
jamfør
inni
(3)
;
Se:
inn
Eksempel
gå inn i skogen
;
tre biler kjørte inn i hverandre
;
spikeren trengte
inn
i foten
Artikkelside
inn
2
II
adverb
Opphav
norrønt
inn
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke bevegelse til det indre av noe
Eksempel
kom
inn
!
puste
inn
;
reise
inn
til byen
;
skipet drev
inn
mot land
;
sende inn et forslag
brukt for å uttrykke at noe blir omsluttet, dekket eller lignende
Eksempel
gjerde
inn
en eiendom
;
pakke inn en gave
brukt for å uttrykke at noe kommer med i en avis, bok eller lignende
Eksempel
føre inn i boka
brukt for å uttrykke at noe blir mindre i omfang
Eksempel
tørke
inn
;
skrumpe
inn
;
koke
inn
brukt for å uttrykke at noen kommer med i en viss krets, gruppe eller lignende
Eksempel
melde seg
inn
i en forening
;
gå
inn
som medeier i firmaet
brukt for å uttrykke at noen får tak i noe
Eksempel
kreve inn penger
;
hale inn en fisk
brukt for å uttrykke en innledning eller begynnelse
Eksempel
ringe jula inn
brukt for å uttrykke at noe blir gjennomtrengt eller dekket med noe
Eksempel
gni inn læret med fett
brukt for å uttrykke at noe eller noen oppnår en viss tilstand, dyktighet
eller lignende
Eksempel
kjøre
inn
en ny bil
;
ri inn hesten
;
øve
inn
en rolle
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
et stykke inn på 1950-tallet
;
til langt inn i tjueårene
brukt som
preposisjon
: innover
;
innenfor
Eksempel
båten stevnet
inn
fjorden
;
komme
inn
døra
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
gå inn på
ta (nærmere) for seg
gå inn på spørsmålet
samtykke i
gå inn på en avtale
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
inn i
med retning innover
;
jamfør
inni
(3)
gå inn i skogen
;
tre biler kjørte inn i hverandre
;
spikeren trengte
inn
i foten
inn på
i retning mot
;
jamfør
innpå
(3)
hun listet seg inn på ham bakfra
inn til
tett på
;
jamfør
inntil
(
2
II
, 1)
hun knuger barnet inn til seg
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
sette inn
plassere under tak
sette inn sykkelen
fengsle
de ble satt inn for fyll og bråk
plassere, montere
sette inn nye vinduer
plassere på konto
sette inn penger i banken
la komme på trykk
sette inn en annonse i avisen
gni, få til å blande seg
sette inn garnet med farger
;
sette inn med olje
begynne med stor kraft eller intensitet
sette inn støtet
;
uværet setter inn
bidra med
sette inn tiltak
;
de satte inn letemannskaper
lage mål
han satte inn et mål
sette seg inn i noe
orientere seg om noe
hun satte seg inn i problemet
sirkle inn
sette sirkel rundt
fange, avsløre
sirkle inn gjerningsmannen
avgrense, beskrive
sirkle inn det vesentlige
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå inn åpne dører
kjempe for noe det alt er enighet om
partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
sovne inn
falle i søvn
dø
ta noe inn over seg
ta på alvor
;
ta noe tungt
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei
Artikkelside
ta
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
taka
Betydning og bruk
gripe
,
holde
Eksempel
ta boka
;
ta fatt i, på noe
–
se
fatt
(
2
II)
;
ta av en vare til noen en kjenner
–
holde unna, reservere
;
ta av, på seg trøya
–
kle av, på seg
;
ta til våpen
i overført betydning
:
ta ordet
;
ta opp til drøfting
;
ta i ed
;
ta til nåde
–
se
nåde
(
1
I
, 4)
;
ta til orde, gjenmæle
–
se
ord
;
ta seg sammen
–
se
sammen
i faste
uttrykk
ta feil, ta sjanser
;
ta tak i noen
slakte
,
drepe
Eksempel
ta grisen i morgen
;
ta en angiver
–
likvidere
;
ta livet av noen
;
ta knekken på noen
;
ta noen av dage
–
se
dag
(1)
røre, komme i berøring med
Eksempel
ta i, på noe
;
ta seg på låret, for pannen
;
ta forsiktig på noen
–
behandle
;
ikke ta i et ratt i ferien
–
komme nær
;
flyet tar bakken, vannet
;
de tar land lenger mot nord
om virkningen:
høvelen tar dårlig
;
de nye skoene tar over vristen
;
sola, vinden tar godt
;
oppstigningen tar på kreftene
–
røyner på
;
sykdommen hadde tatt på henne
;
det tar seg dårlig ut
–
gjør et dårlig inntrykk
greie
(
3
III
, 2)
,
klare
(
3
III)
Eksempel
de tok trappa i to sprang
;
sjekta tar sjøen best
;
et menneske som tar alt med en gang
–
mestrer, lærer
i overført betydning
:
ta det med ro, med et smil
;
ta noe på den rette måten, ta noe bokstavelig
;
de tok henne for en annen
i
uttrykk
som
strengt tatt, i det hele tatt
bruke
ta noe som, til mønster
;
ta tiden til hjelp
;
jeg vil ikke ta det ordet i min munn
;
ta et bilde
ta jernpiller, tran
;
ta seg en dram, matbit
–
fortære; nyte
skaffe, tilegne seg
ta hjem varer
;
sitatet er tatt fra Bjørnson
–
hentet
;
faen ta deg!
ta noen med det gode
fange
(
3
III)
,
pågripe
Eksempel
tyvene ble tatt (til fange)
;
ta noen på fersk gjerning
–
se
fersk
(1)
;
ta laksen i garn
;
en målmann som tar alle baller
;
ta ballen (på hælen, i lufta)
vinne
(
3
III)
Eksempel
ta sølvmedalje i roing
;
ta knekten med esset
;
ta stikk
;
ta seg den frihet å gå ut en tur
;
de tok inn kr 5000 på loppemarkedet
–
tjente
;
ta høy rente, kr 25 for turen
–
kreve
i overført betydning
:
turen tar en uke
–
varer
;
preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt
–
styrer
ta kontroll over, tiltvinge seg, erobre
Eksempel
ta en by, festning
;
ta roret
;
ta over styre og stell
;
ta kommandoen, makten i landet
;
ta med vold
;
han tok henne
–
hadde samleie med
stjele
ta lommeboka fra en
;
ta andres ideer
;
nabohuset tar all utsikten, tar sola midt på dagen
;
ta luven fra konkurrentene
;
ta hevn
;
ta igjen en gave
;
hvor skal jeg ta penger fra?
ta noe i arv, i besittelse
;
ta form, skade
få
(
2
II)
ta varsel, mot til seg
;
ta lærdom av noe
;
ta det en kan få
;
ta imot juling
–
motta
;
ta post i barneskolen
;
ta kongsnavn
;
ta doktorgraden
;
ta følgene
;
ta noe på sin kappe
;
ta på seg ansvaret, skylden, en oppgave
–
påta seg, overta
;
ta plass
–
innta
velge
Eksempel
hva for lue skulle han ta?
ta parti for noen
;
ta noen til hustru, konge, soldat
;
ta en i tjeneste hos seg
;
han tok henne for pengenes skyld
om ektefelle
eller
kjæreste:
hver tar sin, så tar jeg min
–
fra barnelek
;
du tar vel en sjekk?
–
godtar som betalingsmiddel
;
ta som vitne
–
anta
;
ta til skogs, til venstre
;
ta veien over heia
sammen med et annet verb
eller
for eksempel
et verbalsubstantiv: begynne
Eksempel
ta til å regne
;
ta til med hogsten
;
ta fyr
;
jeg tar og går ut
gjøre en bevegelse, utføre en arbeidsoperasjon
Eksempel
ta til lua
;
ta seg en tur
–
røre på seg
;
ta telefonen
–
svare
;
ta temperaturen, mål
–
måle
;
ta inn kjolen i livet
;
ta toget
–
reise med
;
ta fram glassene
fjerne
(
2
II)
ta blindtarmen
;
ta vekk noe
;
han ble tatt av saken
–
fikk ikke arbeide med den lenger
;
skogen tar av for vinden
–
skjermer for
;
vinden tar av
–
avtar, spakner
;
ta av 3 kg
–
bli slankere
;
flyet tar av
–
(etter
engelsk
) letter
i overført betydning
:
det var i fjor at salget virkelig tok av
–
begynte å stige for alvor, nådde de store høyder
;
ta skipet inn fjorden
–
føre
;
ta los om bord
i overført betydning
:
Faste uttrykk
ta ad notam
merke seg, legge seg på minne
ta det tungt
la (noe) gå innpå seg
ta en et tak
refse (noen)
ta en for seg
formane (noen)
ta igjen
gjøre motstand
ta igjen
nå igjen (noen, et forsprang), løpe forbi
ta igjen
gjøre motstand
ta imot
motta, fange opp
ta i
anstrenge seg, gjøre en innsats
ta lett på
ikke la ting gå innpå seg, være overflatisk
ta med fatning
reagerte ikke sterkt
ta med seg
føre (noe) med seg, ha når det gjelder, trengs
ta noe innover seg
ta på alvor
;
ta noe tungt
ta på ordet
gjøre akkurat (og uventet) det en annen sier
ta på senga
komme overraskende på (noen)
ta rede på
finne ut (noe)
ta seg av noen
ha omsorg for
ta seg av noe
gjøre, utføre
ta seg til rette
få (for) stor makt, bli for sterk, for mye
ta seg til
foreta seg
ta seg ut
(etter
engelsk
) drive seg til det ytterste
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
ta seg
bli drektig
ta til orientering
oppfatte, merke seg
ta til takke med
(måtte) være fornøyd med
ta til vettet
besinne seg
Artikkelside
ta form
Betydning og bruk
bli ferdig
;
utvikle seg
;
Se:
form
Eksempel
den nye turstien begynner å ta form
;
tanken tok form mens jeg var ute i skogen
Artikkelside
ende
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
endi(r)
Betydning og bruk
ytterste, avsluttende punkt, kant eller del av noe
Eksempel
et våpen med en spiss i enden
;
holde i
enden
av tauet
;
sitte ved
enden
av bordet
;
korridoren har dør i begge
ender
bakende
Eksempel
gi noen et spark i
enden
;
falle på enden
det at noe slutter
;
slutt
(
1
I
, 1)
;
utfall
(3)
Eksempel
skogen tok ende
;
elendighet uten
ende
;
enden
på historien
;
det er ikke
ende
på problemene
Faste uttrykk
bukta og begge endene
full kontroll
generalene i landet har bukta og begge endene
enden på visa
slutten på et langt hendelsesforløp
fra ende til annen
fra begynnelse til slutt
;
alt sammen
det var løgn fra ende til annen
få endene til å møtes
greie seg økonomisk
gjøre ende på
få slutt på noe
;
tilintetgjøre
;
ta livet av
gjøre ende på problemene
;
gjøre ende på fienden
;
hun ville gjøre ende på seg
løse ender
forhold som ikke er behandlet eller undersøkt ferdig
;
uavklarte spørsmål
en drapssak med mange løse ender
over ende
ned fra oppreist stilling
;
hodestups
,
om kull
trærne blåste over ende
;
hun ble dyttet over ende
;
bli slått over ende av en bølge
;
bedriften er i ferd med å gå over ende
på ende
oppreist, på kant
;
opp ned
stokken ble satt på ende i jorda
i fullt virvar
sette huset på ende
;
hele nasjonen stod på ende
til endes
helt til slutten
;
til ende
vare tre dager til endes
;
føre en sak til endes
;
to års arbeid er til endes
til ende
helt til slutten
;
til endes
feiringen varte tre dager til ende
;
fortelle sin historie til ende
;
opprøret er brakt til ende
veis ende
slutten, målet
komme til veis
ende
;
sesongen er ved veis ende
Artikkelside
enda
2
II
adverb
Opphav
norrønt
en þá
Betydning og bruk
brukt som tidsadverb: fremdeles på det tidspunktet
;
ennå
Eksempel
de er
enda
ikke kommet
;
da bodde de
enda
i Bergen
;
da var han
enda
ung
;
vi har
enda
ikke sett noe til dem
i tillegg til det som er nevnt eller er vanlig
;
ytterligere
Eksempel
enda
en gang
;
enda
et eksempel
;
de gikk enda tre kilometer innover i skogen
;
fortsette enda noen år i bedriften
brukt foran
komparativ
(
1
I)
for å uttrykke høyere grad
Eksempel
enda større
;
enda
bedre
;
enda penere
;
enda flere barn
;
enda
lenger unna
;
skape enda mer begeistring
;
tilstanden har blitt enda verre
likevel
,
tross alt
Eksempel
fattig, men
enda
tilfreds
;
det kan jeg
enda
gå med på, men …
sannelig
Eksempel
det var da
enda
godt han hadde alarm
brukt i uttrykk for ønske som ikke kan oppfylles
;
bare
Eksempel
om det enda var så enkelt
;
hadde hun
enda
sagt noe
;
kunne han enda følt fortvilelse
Artikkelside
Nynorskordboka
133
oppslagsord
der
adverb
Opphav
norrønt
þar
Tyding og bruk
på den staden (eit stykke unna)
;
til skilnad frå
her
Døme
der ute
;
dei der
;
sjå der kjem dei!
set stolen der!
eg kjenner alle som var der
;
dei driv på til dei ligg der
;
dei fann huset, men det var ingen heime der
på det punktet
Døme
der fekk du!
saken må diskuterast, men vi er ikkje der no
brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko
;
jamfør
derre
Døme
han der er ikkje bra for deg
;
ho der er jammen skarp
;
det der er ikkje noko for meg
brukt som formelt
subjekt
:
det
(
3
III
, 1)
Døme
der var ulv i skogen
brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
Døme
huset der dei bur
;
staden der dei sist såg han
Faste uttrykk
der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da
;
der og da bestemte vi oss for å bli med
her og der
på spreidde stader
… meg her og … meg der
brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside
nordigjennom
preposisjon
Tyding og bruk
i nordleg lei gjennom
Døme
gå nordigjennom skogen
brukt som
adverb
dei fór nordigjennom
Artikkelside
lunning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
lunne
(
3
III)
Døme
dei var i skogen og jobba med hogging og lunning heile dagen
Artikkelside
langrennsløype
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
løype
(
1
I
, 1)
brukt til
langrenn
Døme
langrennsløypa går vidare inn i skogen
Artikkelside
hogst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫgstr
Tyding og bruk
det å
hogge
(1)
, særleg i skog
;
det å felle tre
Døme
dei vil snart øydeleggje skogen med
hogsten
sin
som etterledd i ord som
flatehogst
tynningshogst
tømmerhogst
stad der det er
eller
blir hogge tømmer
Artikkelside
bær
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ber
Tyding og bruk
lita, saftig frukt av ymse planter,
til dømes
blåbær, jordbær og molte
Døme
plukke bær i skogen
;
lage syltetøy av bær frå hagen
i
botanikk
: saftig
frukt
(1)
som ikkje opnar seg når ho blir mogen, og som i regelen inneheld mange frø
Faste uttrykk
ikkje skjøne bæret
ikkje forstå noko som helst
elevane skjøna ikkje bæret då læraren forklarte likningar med to ukjende
;
dette skjønar eg ikkje bæret av
Artikkelside
skogvekst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at skogen veks
eller
skyt fram
grunn, jord der det veks skog
Artikkelside
kongle
substantiv
hankjønn eller hokjønn
kongel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
kǫngull
‘bærklase’
Tyding og bruk
aksforma
frøstand
med harde skjel hos bartre
Døme
plukke kongler i skogen
;
lage adventskrans med granbar, kongler og levande lys
bærklase
Artikkelside
læte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
læti
Tyding og bruk
det å
låte
(1)
;
lyd, tone
;
skrik
Døme
eg høyrde eit underleg læte frå skogen
omtale
(
1
I
, 2)
,
dom
(
1
I
, 2)
som etterledd i ord som
godlæte
illelæte
lita mengd
;
grann
(
1
I)
Døme
eit læte mat
;
det er berre eit lite læte att
noko som berre er gjort for syns skuld
;
falsk framferd
;
fakter, lune
Døme
det er berre læte
Artikkelside
lysning
2
II
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
lyse
(
1
I)
Tyding og bruk
ope, lyst område i skogen
;
glenne
(
1
I
, 1)
Døme
dei kom til ei lysning i skogen
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100