Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
58 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

skarptent

adjektiv

Betydning og bruk

som har skarpe tenner
Artikkelside

skarpskåren

adjektiv

Betydning og bruk

som har skarpe, markerte trekk
Eksempel
  • et skarpskårent ansikt
Artikkelside

sikling

substantiv hankjønn

Opphav

tysk Ziehklinge, av ziehen ‘trekke’ og Klinge ‘blad’

Betydning og bruk

stålplate med skarpe kanter til å pusse treverk glatt med;
plate av stål eller plast til å skrape bort overflødig skismøring med
Artikkelside

sigøynermusikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

folkemusikk som blir dyrket av sigøynerne (særlig i Ungarn) med hyppige og skarpe synkoper og rask taktveksling
Artikkelside

dybdeskarphet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

avstand mellom nærmeste og fjerneste skarpe punkt i et bilde av et tredimensjonalt motiv
Eksempel
  • det er noen svakheter på dybdeskarphet i bildet
Artikkelside

breiflabb

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bunnfisk av ordenen marulker med bredt hode, stor kjeft og skarpe tenner;
Lophius piscatorius
Artikkelside

blinke 2

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. lyse i mer eller mindre skarpe blink
    Eksempel
    • stjernene blinker;
    • bilen blinket med frontlysene
Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

øygd

adjektiv

Opphav

norrønt eygðr; samanheng med auge (1

Tyding og bruk

  1. som har skarpe auge;
    skarp til å bli var noko
    • ørna er øygd;
    • vent øygd – med vene auge
  2. oftast som etterledd i samansetningar: som har slike auge (eller slikt blikk) som førsteleddet nemner
    • blåøygd;
    • kvassøygd;
    • storøygd
Artikkelside

spiss 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. som har brodd, odd, spiss (1, 1);
    som smalnar mot enden;
    Døme
    • ein spiss blyant;
    • ein spiss nase;
    • ein spiss vinkel – ein vinkel under 90°
    • som har skarpe, markerte drag
      • eit spist andlet
  2. Døme
    • eit spist svar;
    • smile spist
Artikkelside

skrike 2

skrika

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. setje i høge og skjerande lydar, hyle, yle
    • skrike høgt av smerte
  2. gråte høgt
    • småbarn skrik når dei svelt
    • skrike i munnen på kvarandre;
    • skrike om hjelp
    • døra skreik på hengslene;
    • stormen skreik rundt huset
  5. i presens partisipp:
    • skrikande naud – uhyggjeleg, ovstor naud;
    • skrikande fargar – (altfor) skarpe fargar

Faste uttrykk

  • skrike opp
    uttrykkje noko høglydt
  • skrike ut
    rope ut
Artikkelside

skoren

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av skjere (3

Tyding og bruk

Døme
  • åkeren er skoren;
  • eit fint skore andlet – eit andlet med reine, skarpe drag;
  • vere (godt) skoren for tungebandet – vere flink til, ha lett for å ordleggje seg
Artikkelside

skjergras

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skjere (3

Tyding og bruk

grass(slag) med skarpe kantar på blada
Artikkelside

skarptennt

adjektiv

Tyding og bruk

som har skarpe tenner
Artikkelside

skarpleitt

adjektiv

Opphav

norrønt skarpleitr

Tyding og bruk

med skarpe drag i andletet
Artikkelside

sikling 3

substantiv hankjønn

Opphav

tysk Ziehklinge av ziehen ‘dra’ og Klinge ‘blad’

Tyding og bruk

stålplate med skarpe kantar til å pusse noko (særleg treverk) glatt med
Artikkelside

sigøynarmusikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

folkemusikk som blir dyrka av sigøynarane (særleg i Ungarn) med mange og skarpe synkopar og snøgge taktskifte
Artikkelside

djupneskarpleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

avstand mellom nærmaste og fjernaste skarpe punkt i eit bilete av eit tredimensjonalt motiv
Døme
  • djupneskarpleiken i bilete avgjer ofte i kva grad bakgrunnen i motivet er skarp eller uskarpt
Artikkelside
Side 3 av 4