Avansert søk

151 treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

måne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máni

Betydning og bruk

  1. himmellegeme som går i bane omkring en planet;
    Eksempel
    • jorda har én måne, mens Jupiter har tretten
  2. måne (1) som går omkring jorda, og som er mer eller mindre synlig på himmelen
    Eksempel
    • månen har en middelavstand på 384 402 km fra jorda;
    • månen er i ne;
    • voksende måne
  3. noe som minner om månen, særlig skallet flekk på hodet
    Eksempel
    • begynnende måne;
    • han har begynt å få måne

Faste uttrykk

  • mannen i månen
    menneskelignende figur som en synes en kan se på måneoverflaten
  • se ut som en har falt ned fra månen
    se svært forundret ut
  • tegn i sol og måne
    tegn som tyder på at noe kommer til å hende

middagshøyde

substantiv hankjønn

middagshøgde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. høyde sola har når den står øverst på himmelen midt på dagen
    Eksempel
    • ta middagshøyden
  2. i overført betydning: høydepunkt;
    sin fulle kraft
    Eksempel
    • passere middagshøyden i livet

eling 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt él ‘byge’; av el (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • elingene kom feiende over himmelen

liksom 2, likesom 2, lissom

adverb

Betydning og bruk

på en måte, nesten, tilsynelatende
Eksempel
  • han skulle liksom være snill;
  • det kom liksom et rødskjær på himmelen før smellet

Faste uttrykk

  • du liksom
    brukt for å uttrykke at en anser noe som usant eller lite sannsynlig
    • helt tilfeldig, du liksom; dette tror jeg var planlagt!
  • på liksom
    for syns skyld, for moro
    • vi gjorde det bare på liksom

limbo 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin limbus ‘kant’

Betydning og bruk

  1. i teologi: oppholdssted for avdøde som uforskyldt er forhindret i å komme til himmelen;
    mellomtilstand
  2. tom, passiv, usikker (og gledeløs) tilstand
    Eksempel
    • et følelsesmessig limbo;
    • i politisk limbo etter valget

hvelve

verb

Opphav

norrønt hvelfa

Betydning og bruk

  1. danne et hvelv
    Eksempel
    • himmelen hvelver seg over jorda
    • brukt som adjektiv
      • et hvelvet tak
  2. snu (noe) så bunnen kommer opp
    Eksempel
    • hvelve glassene etter å ha vasket dem
  3. Eksempel
    • båten hvelvet

himmelfart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å bli tatt opp til himmelen
Eksempel
  • Kristi himmelfart

manna

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, gresk, arameisk; opprinnelig av hebraisk man ‘gave’

Betydning og bruk

  1. i bibelspråk: føde som jødene ved et under fikk i ørkenen
    Eksempel
    • komme som manna fra himmelen
  2. søt plantesaft, særlig av mannaask

hjem 2, heim 3

adverb

Opphav

norrønt heim

Betydning og bruk

  1. til hjemmet eller hjemstedet
    Eksempel
    • være på tur hjem;
    • når kommer du hjem?
    • følge noen hjem
  2. til hjemlandet
    Eksempel
    • ta hjem varer fra USA;
    • dra hjem til Norge
  3. Eksempel
    • gå hjem til Gud

Faste uttrykk

  • gå hjem
    slå godt an
    • et budskap som går hjem hos velgerne
  • ikke mye å skrive hjem om
    ikke noe å skryte av
  • ta hjem seieren
    vinne

klarne

verb

Betydning og bruk

  1. bli klar (1, 1) eller klarere
    Eksempel
    • himmelen klarnet;
    • det klarner opp;
    • brygget må stå og klarne
  2. bli tydeligere, mer forståelig;
    bli klar (1, 7) eller klarere
    Eksempel
    • inntrykkene må få klarne;
    • det begynner å klarne for meg

Nynorskordboka 82 oppslagsord

nordlysaktivitet, nordljosaktivitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skiftande nordlys som viser seg på himmelen

nordlys, nordljos

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skiftande, blakrande lys som visest på himmelen i nordlege strøk når det er mørkt;
aurora borealis;
jamfør sørlys

måne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máni

Tyding og bruk

  1. himmellekam som går i bane omkring ein planet;
    Døme
    • jorda har éin måne, mens Jupiter har tretten
  2. måne (1) som går omkring jorda, og som er meir eller mindre synleg på himmelen
    Døme
    • månen er i ne;
    • veksande måne;
    • månen står opp om kvelden
  3. noko som minner om månen, særleg skalla flekk på hovudet
    Døme
    • han har fått måne

Faste uttrykk

  • mannen i månen
    menneskeliknande figur som ein synest ein kan sjå på måneoverflata
  • sjå ut som ein har dotte ned frå månen
    sjå svært forundra ut
  • teikn i sol og måne
    teikn som tyder på at noko kjem til å hende

formørkje, formørke

formørkja, formørka

verb

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

  1. gjere mørkare;
    Døme
    • skyene formørkte himmelen
  2. stengje utsikta til ei lyskjelde;
    skugge for
    Døme
    • månen formørkjer sola
  3. i overført tyding: gjere dyster og trist
    Døme
    • formørkje tilværet;
    • tida vart formørkt av krig;
    • du må ikkje la dette formørkje livet ditt

eldvogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brennande vogn
Døme
  • ei av Esekiel sine eldvogner på himmelen

eldskjær

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skjær (1 frå eld
Døme
  • eit eldskjær farga heile himmelen raud

kvelve 2

kvelva

verb

Opphav

norrønt hvelfa; av kvelve (1

Tyding og bruk

  1. lage eller danne kvelv
    Døme
    • himmelen kvelver seg over jorda
  2. kantre noko så botnen kjem opp;
    velte, vende
    Døme
    • kvelve bytta over noko;
    • dei kvelvde båten
  3. helle ut
    Døme
    • kvelve alt ut av bytta

liksom 2

adverb

Tyding og bruk

på ein måte, nesten, tilsynelatande
Døme
  • han skulle liksom vere snill;
  • det kom liksom eit raudskjær på himmelen før smellet

Faste uttrykk

  • du liksom
    brukt for å uttrykkje at ein trur at noko er usant eller lite sannsynleg
    • vinne cupfinalen, du liksom; det trur eg aldri vil skje!
  • på liksom
    for syns skuld, som leik, på læst
    • dei gjorde det berre på liksom

klarne, klårne

klarna, klårna

verb

Tyding og bruk

  1. bli klar (1, 1) eller klarare
    Døme
    • himmelen klarnar;
    • klarne i andletet
  2. bli tydelegare, meir forståeleg;
    bli klar (1, 7) eller klarare
    Døme
    • det klarna for meg;
    • inntrykka må få klarne

kuple

kupla

verb

Tyding og bruk

Døme
  • himmelen kupla seg over oss;
  • ho kuplar handa over glaset