Nynorskordboka
kuple
kupla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kuplaå kuple | kuplar | kupla | har kupla | kupl!kupla!kuple! |
| kupler | kuplde | har kupld | kupl! | |
| har kuplt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kupla + substantiv | kupla + substantiv | den/det kupla + substantiv | kupla + substantiv | kuplande |
| kupld + substantiv | kupld + substantiv | den/det kuplde + substantiv | kuplde + substantiv | |
| kuplt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
kvelve (2, 1) seg som ein kuppel (1)
Døme
- himmelen kupla seg over oss;
- ho kuplar handa over glaset