Artikkelside

Bokmålsordboka

eling 1

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en eling	elingen	elinger	elingene

Opphav

norrønt él ‘byge’; av el (

Betydning og bruk

el (, byge, skur (

Eksempel

elingene kom feiende over himmelen