Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

skurefille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

grov fille, klut som brukes til å skure, vaske gulv med

skrubbe 2

verb

Opphav

egentlig ‘bevege seg bortover noe ujevnt’, beslektet med eldre dansk skrub ‘ujevnhet’

Betydning og bruk

  1. skure, gni hardt
    Eksempel
    • skrubbe golvet;
    • skrubbe en på ryggen;
    • skrubbe med beinafor å bremse en kjelke eller lignende
    • refleksivt:
      • skrubbe seg på kneet

skavgras, skavgress

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

snelle (1, 2) med ru og hard stengel, brukt til å skure og polere med, Equisetum hyemale

dørk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nederlandsk durk, dork og lavtysk dork

Betydning og bruk

gulv i et rom i et skip;
gulv i maskinrom
Eksempel
  • plante beina trygt på dørken;
  • bli satt til å skure dørken

Faste uttrykk

  • gå i dørken
    falle i gulvet;
    besvime
    • han mistet balansen og gikk rett i dørken

børste 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Bürste ‘noe strittende’; jamfør norrønt bursti ‘bust’

Betydning og bruk

  1. plate med bust eller stive hår til å pusse eller koste med;
    Eksempel
    • skure med en stiv børste;
    • ta tannkrem på børsten
  2. leder som fører elektrisk strøm til eller fra en roterende maskindel
  3. drivende og energisk person
    Eksempel
    • den nye lederen er kjent for å være en børste
  4. i zoologi: (stivt) hår;
    jamfør børstemark

Nynorskordboka 21 oppslagsord

skuring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å skure;
    gniking, skrubbing;
    • skuring og vasking
    • gje nokon ei skuring

Faste uttrykk

  • grei skuring
    lett å skjøne, utan vanskar

skuresand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fin sand brukt til å skure reint med

skurepulver

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vaskepulver som høver til å skure reint med

skurekost

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kost (1, 1) til å skure med

skurefille

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

klut til å skure, vaske med

skrubbe 2

skrubba

verb

Opphav

samanheng med norrønt hrjúfr ‘knudrete, ru’

Tyding og bruk

  1. gni hardt, skure
    Døme
    • skrubbe golvet;
    • skrubbe ein på ryggen
    • refleksivt:
      • skrubbe seg på kneet;
      • skrubbe med føtene for å bremse ein kjelke
  2. refse, skjenne på, tukte

skavgras

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

snelle (1, 4) med ru og hard stengel, brukt til å skure og polere med;
Equisetum hyemale

fure 2

fura

verb

Opphav

jamfør norrønt fúrast ‘slitast’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fure av borken;
    • la det furela det skure
  2. sende (noko) fort;
    fare fort
    Døme
    • fure i hop noko;
    • kome furande
  3. Døme
    • fure på kjelke

dørk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nederlandsk durk, dork og lågtysk dork

Tyding og bruk

golv i eit rom på eit skip;
golv i maskinrom
Døme
  • plante beina trygt på dørken;
  • bli sett til å skure dørken

Faste uttrykk

  • gå i dørken
    falle i golvet;
    svime av
    • han mista balansen og gjekk rett i dørken

dart 2

substantiv hankjønn

Opphav

av darte

Tyding og bruk

  1. noko som er samantulla;
    (skure)klut