Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
644 treff

Bokmålsordboka 340 oppslagsord

opphenting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av opp og hente

Betydning og bruk

særlig i idrett: det å ta igjen den eller dem som leder
Eksempel
  • norsk seier etter flott opphenting i annen omgang
Artikkelside

promosjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, i betydningen ‘markedsføring’ fra engelsk; beslektet med promovere

Betydning og bruk

  1. forfremmelse, særlig om utnevnelse til doktor;
    jamfør promovere
  2. jamfør promotere
    Eksempel
    • promosjon av norsk næringsliv
Artikkelside

rammebetingelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

betingelse som påvirker driften til en virksomhet;
Eksempel
  • bedre rammebetingelsene for norsk næringsliv
Artikkelside

profesjonalisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av profesjonalisere

Betydning og bruk

det å gjøre noe til et yrke;
det å gjøre mer profesjonell
Eksempel
  • profesjonaliseringen av norsk filmbransje
Artikkelside

fem

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fim(m); trolig beslektet med finger

Betydning og bruk

  1. grunntallet 5
    Eksempel
    • klokka er fem på tolv
  2. skolekarakteren 5
    Eksempel
    • få 5 i norsk

Faste uttrykk

  • fem om dagen
    mål om å spise minst fem porsjoner frukt, bær og grønnsaker hver dag
    • helseekspertene sier nå at fem om dagen er et minimum
  • gå fem på
    (opphavlig fra et kortspill) la seg lure
    • det er lett å gå fem på hvis en ikke følger med
  • ikke ta fem øre for
    ikke unnse, skamme seg eller vike tilbake for å gjøre;
    ikke ta fem cent for
    • han tar ikke fem øre for å forråde henne
  • ikke være ved sine fulle fem
    fra forstanden; ikke riktig klok
    • han var absolutt ikke ved sine fulle fem
  • ta seg fem minutter
    ta seg en kort pause
    • han tok seg fem minutter fra arbeidet
Artikkelside

overkapasitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

for stor kapasitet i forhold til behovet
Eksempel
  • overkapasitet i norsk verkstedindustri
Artikkelside

oversikt

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Übersicht

Betydning og bruk

  1. kjennskap til alle sidene ved et emne, en sak eller et spørsmål;
    overblikk, perspektiv
    Eksempel
    • ha oversikt over et fagområde
  2. kortfattet framstilling av hovedtrekkene i noe
    Eksempel
    • en oversikt over norsk litteratur
Artikkelside

longs

substantiv hankjønn

Opphav

norsk nydannelse av engelsk long ‘lang’

Betydning og bruk

  1. tykk strømpebukse til vinterbruk, ofte uten fot
  2. tynn strømpebukse for damer
Artikkelside

lov 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, av norrønt lǫg, flertall av lag, opprinnelig ‘det som er lagt’; jamfør lag-

Betydning og bruk

  1. rettsregel som er vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Eksempel
    • heling er forbudt ved lov;
    • i lovs form;
    • bryte loven;
    • vedta en lov;
    • ha vært i konflikt med loven
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: ord for en type rettsregel
  3. rettsreglene som gjelder i et land eller på et saksområde
    Eksempel
    • etter norsk lov;
    • alle er like for loven;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelspråk: (samling av) påbud fra Gud til menneskene
    Eksempel
    • lov og evangelium;
    • loven og profetene
  5. vedtekt(er) for et lag eller en organisasjon
    Eksempel
    • foreningens lover
  6. setning eller formel som uttrykker et forhold som på visse vilkår er konstant
    Eksempel
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov;
    • Verners lov
  7. Eksempel
    • det er en uskreven lov
  8. brukt som adjektiv: lovlig, tillatt
    Eksempel
    • det er lov;
    • det er ikke lov

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettergang
    • sitte fengslet uten lov og dom
  • lovens lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • de ble innhentet av lovens lange arm
Artikkelside

merkeår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

viktig, minneverdig år;
jamfør merkedag (1)
Eksempel
  • 1905 er et merkeår i norsk historie
Artikkelside

Nynorskordboka 304 oppslagsord

oppheting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere varmare;
    elde (2, 1), verming
    Døme
    • mangelen på kjøling har ført til oppheting i maskinane
  2. i overført tyding: høgare aktivitet enn normalt
    Døme
    • frykte ei oppheting av norsk økonomi
Artikkelside

programkomité, programkomite

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

utval som har ansvaret for å lage eit program
Døme
  • fleirtalet i programkomiteen går inn for norsk EU-medlemskap;
  • hen er med i programkomitéen for konferansen
Artikkelside

promosjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; samanheng med promovere

Tyding og bruk

  1. forfremjing, særleg: høgtideleg utnemning til doktor;
    jamfør promovere
  2. jamfør promotere
    Døme
    • promosjon av norsk næringsliv
Artikkelside

produktiv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. som skaper (økonomiske) verdiar;
    som kastar mykje av seg;
    som gjev stor avling eller talrikt avkom
    Døme
    • produktivt arbeid;
    • produktiv jord;
    • produktive potetsortar;
    • kvinner og menn i produktiv alder
  2. som produserer mange åndsverk;
    Døme
    • ein produktiv forfattar;
    • ha ei produktiv tid som kunstnar
  3. som bidreg til framsteg
    Døme
    • vi treng ein god debatt og produktive framlegg
  4. i språkvitskap, særleg om affiks og bøyingsklasser: som ein kan lage nye ord eller ordformer med
    Døme
    • '-ist' er eit produktivt etterledd;
    • den mest produktive verbklassa i norsk
Artikkelside

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm
Artikkelside

longs

substantiv hankjønn

Opphav

norsk nylaging av engelsk long ‘lang’

Tyding og bruk

  1. tjukk strømpebukse til vinterbruk, ofte utan fot
  2. tynn strømpebukse for kvinner
Artikkelside

merkeår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

viktig, minneverdig år;
jamfør merkedag (1)
Døme
  • merkeåret 1814 i norsk historie
Artikkelside

metaspråk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av meta-

Tyding og bruk

språk eller sett av symbol brukt til å skildre eit anna språk
Døme
  • i ein fransk grammatikk skriven på norsk er norsk metaspråket
Artikkelside

original 2

adjektiv

Opphav

frå latin , av origo ‘opphav’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • original norsk brukskunst;
    • originale skrifter
  2. som ikkje byggjer på eller liknar noko nokon andre har gjort
    Døme
    • avhandlinga er eit originalt arbeid
  3. Døme
    • ho har ein original smak;
    • eit originalt påfunn
Artikkelside

PO-løp, PO-laup

substantiv inkjekjønn

Opphav

av norsk pålitelegheit og orientering

Tyding og bruk

før: billøp der ein med visse avvik følgjer reglementet for bilorienteringsløp
Artikkelside
Side 2 av 34