Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
66 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

innsikt

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Einsicht; jamfør sikt (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • skaffe seg innsikt i noe;
  • legge for dagen stor innsikt og dyktighet
Artikkelside

innsikte

verb

Betydning og bruk

sikte inn
Eksempel
  • skuddene var for dårlig innsiktet;
  • undervisningen er ikke innsiktet på noen eksamen
Artikkelside

grense 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk og lavtysk, fra slavisk; jamfør russisk gran ‘grense’

Betydning og bruk

  1. skillelinje mellom geografiske områder, for eksempel mellom stater, fylker, eiendommer
    Eksempel
    • grensen mellom Norge og Sverige;
    • grensen er stengt;
    • bo like ved grensen;
    • rømme over grensen;
    • gå opp grensene mellom eiendommene
  2. tenkt linje mellom to tilstander
    Eksempel
    • grensen mellom parodi og satire er hårfin
  3. punkt som ikke kan eller bør overskrides
    Eksempel
    • dette er på grensen av det en kan tåle;
    • det er grenser for hva et menneske skal måtte finne seg i;
    • få dekket utgiftene sine innenfor rimelighetens grenser;
    • det får være grenser for tull;
    • han var på grensen til å gi opp

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få til å endre oppfatning
    • vi må flytte grenser for hva som er sosialt akseptabelt;
    • den medisinske og teknologiske utviklingen flytter grenser for hva vi kan behandle
  • gå over alle grenser
    gå for vidt
    • nå gikk det over alle grenser
  • sette grenser
    • bestemme hva som er akseptabelt
      • foreldre er flinke til å sette grenser for barna sine
    • bestemme hva som er mulig
      • bare fantasien setter grenser
  • sprenge grenser
    utvide sin innsikt;
    vinne nye erfaringer
    • sprenge grenser og bevege seg ut i det ukjente
Artikkelside

opplyst

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som får lys fra en lyskilde
    Eksempel
    • et opplyst rom
  2. som har innsikt;
    jamfør opplyse (3)
    Eksempel
    • et opplyst menneske
Artikkelside

opplyse

verb

Opphav

av opp og lyse (2

Betydning og bruk

  1. gi lys (fra en lyskilde);
    lyse opp
    Eksempel
    • hele gata er opplyst fra klokka åtte om kvelden
  2. gi informasjon;
    forklare, meddele, informere, fortelle
    Eksempel
    • politiet opplyser at tyven nå er fanget;
    • opplyse om plikter og rettigheter;
    • begge parter er opplyst på forhånd;
    • firmaet er tilstrekkelig opplyst om problemene
    • brukt som adjektiv:
      • foredraget var svært opplysende
  3. gi kunnskap eller innsikt;
    utdanne
    Eksempel
    • opplyse folket;
    • målet med forestillingen er å underholde og opplyse
  4. veilede
    Eksempel
    • be Gud opplyse seg
Artikkelside

menneskekunnskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

innsikt i hvordan mennesker tenker og handler
Eksempel
  • hun mangler menneskekunnskap
Artikkelside

innsiktsfull

adjektiv

Betydning og bruk

som har innsikt;
som er kunnskapsrik og forstandig
Eksempel
  • en innsiktsfull terapeut
Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Eksempel
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Eksempel
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Eksempel
    • han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
Artikkelside

bli klok på

Betydning og bruk

få innsikt i;
Se: klok
Eksempel
  • prøve å bli klok på et spill;
  • dem er det ikke lett å bli klok på
Artikkelside

lærdom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lærdómr, læridómr; av lære (3

Betydning og bruk

  1. kunnskap en har tilegnet seg ved å lese, studere eller lignende
    Eksempel
    • lærdommen er lett å bære
  2. innsikt en får av erfaringer
    Eksempel
    • lærdommen fra børskrakket

Faste uttrykk

  • ta lærdom av
    lære av;
    høste erfaring av
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

innsikt

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Einsicht; jamfør sikt (2

Tyding og bruk

Døme
  • skaffe seg innsikt i noko;
  • syne stor innsikt og dugleik
Artikkelside

opplyst

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som får lys frå ei lyskjelde
    Døme
    • ei opplyst gate
  2. som har innsikt;
    jamfør opplyse (3)
    Døme
    • eit opplyst samfunn
Artikkelside

innsiktsfull

adjektiv

Tyding og bruk

som har innsikt;
som er kunnskapsrik og klok
Døme
  • ein innsiktsfull terapeut
Artikkelside

bli klok på

Tyding og bruk

få innsikt i;
Sjå: klok
Døme
  • eg klarer ikkje bli heilt klok på deg;
  • ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som kan skjøne noko;
    Døme
    • ein klok person;
    • kloke auge;
    • ho har eit klokt hovud;
    • seie nokre kloke ord
    • brukt som adverb
      • investere klokt
  2. som har mykje kunnskap;
    Døme
    • søkje råd hos eit klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikkje klok
  3. som har vanleg fornuft;
    Døme
    • ikkje vere retteleg klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • eg klarer ikkje bli heilt klok på deg;
    • ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
  • gjere klokt i
    vere tent med
    • ein gjer klokt i å lytte;
    • du gjer nok klokt i å vere litt varsam
  • klok av skade
    røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
    • klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • ei klok kone oppi dalen
  • vere like klok
    skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
    • etter å ha kika på kartet var dei like kloke
Artikkelside

lærdom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lærdómr, læridómr; av lære (3

Tyding og bruk

  1. kunnskap ein har tileigna seg ved å lese, studere eller liknande
    Døme
    • lærdomen er lett å bere
  2. innsikt ein får ut frå røynsle
    Døme
    • lærdomen frå krigen

Faste uttrykk

  • ta lærdom av
    lære av;
    hauste røynsle av
Artikkelside

kunststykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

handling som krev stor innsikt og øving
Døme
  • skåringa var eit kunsstykke;
  • å få ungane til å sove er eit kunsstykke
Artikkelside

kunstnarleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld kunst (3) og kunstnarar
    Døme
    • kunstnarleg innsikt;
    • ha kunstnarlege interesser
  2. som har estetisk verdi
    Døme
    • boka hadde ikkje noko kunstnarleg innhald;
    • ho gav produkta ei kunstnarleg utforming
  3. brukt som substantiv: underhalding i form av eit kunstnarleg innslag, til dømes musikalsk
    Døme
    • kven er ansvarleg for det kunstnarlege i programmet?
Artikkelside

kunnskapstre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i Bibelen: treet som gjev kunnskap om godt og vondt;
    Døme
    • kunnskapstreet i paradis
  2. i overført tyding: (all) kunnskap og innsikt

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
Artikkelside

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kun(t)schap

Tyding og bruk

  1. lærdom;
    Døme
    • han har stor kunnskap om tilhøva;
    • ha gode kunnskapar i språk
  2. kjennskap eller opplysning om nokon eller noko

Faste uttrykk

  • kunnskapens høgborg
    stad der mykje kunnskap (1) er samla, til dømes universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
      kunnskapstreet
    • i overført tyding: kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring
Artikkelside
Side 1 av 4