Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
25 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
ange
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
anga
Betydning og bruk
gi fra seg
ange
(
1
I)
;
lukte
Eksempel
det
anger
av nyslått høy
;
asfalten anget av tjære og sand
Artikkelside
ange
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
angi
Betydning og bruk
(god) lukt
Eksempel
vår med
ange
av sevje og mold
Artikkelside
lukt
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lukt
,
fra
lavtysk
, opprinnelig ‘luftstrøm’
;
samme opprinnelse som
luft
og
loft
Betydning og bruk
(egenskap hos stoff i gassform til) påvirkning av luktecellene
;
duft
(1)
,
ange
(
1
I)
Eksempel
kjenne
lukten
av nystekt brød
;
gå etter
lukten
;
det er en ubestemmelig
lukt
her
som etterledd i ord som
fjøslukt
svettelukt
vellukt
luktesans
Eksempel
miste smak og
lukt
på grunn av forkjølelse
Artikkelside
lukte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lukta
;
av
lukt
(
1
I)
Betydning og bruk
(ha evne til å) kjenne lukt
Eksempel
lukte
på en rose
;
jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
sende ut
;
gi fra seg lukt
;
ange
(
2
II)
Eksempel
det lukter godt her
;
det
luktet
kokt kål i oppgangen
Faste uttrykk
lukte lunta
ane uråd
;
få mistanke
lukte på
beskjeftige seg overflatisk med
;
holde på med noe i kort tid
jeg har luktet litt på læreryrket
lukte seg til
gjette seg til noe
jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
penger lukter ikke
penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem
Artikkelside
blomsterange
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ange
(
1
I)
av blomster
Artikkelside
duft
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
‘vellukt’
;
jamfør
norrønt
dupt
‘støv’
Betydning og bruk
god lukt
;
ange
(
1
I)
Eksempel
en
duft
av timian
;
duften
av nybakt brød
fint
preg
(2)
Eksempel
en
duft
av fjern fortid
snev
av,
grann
(
1
I)
Eksempel
en duft av skandaler
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
ange
2
II
anga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
anga
Tyding og bruk
gje frå seg
ange
(
1
I)
Døme
nysprotte lauv som angar friskt
;
det anga av vår frå det grøne graset
Artikkelside
ange
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
angi
Tyding og bruk
(god)lukt
Døme
vår med ange av sevje og mold
Artikkelside
lukte
lukta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukta
;
av
lukt
(
1
I)
Tyding og bruk
(ha evne til å) kjenne lukt
Døme
lukte på blomstrane
;
eg kan lukte gassen frå propanbrennaren
sende ut
;
gje frå seg lukt
;
ange
(
2
II)
Døme
eplet luktar godt
;
det luktar stramt her
;
det lukta steikt lauk i heile huset
Faste uttrykk
lukte lunta
ane uråd
;
få mistanke
lukte på
halde på med noko overflatisk
;
halde på med noko i kort tid
eg har lukta litt på læraryrket
lukte seg til
gjette seg til noko
eg kunne lukte meg til at dei hadde planar om å stikke av
pengar luktar ikkje
pengar røper ikkje korleis ein har fått tak i dei
Artikkelside
lukt
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukt
,
frå
lågtysk
, opphavleg ‘luftstraum’
;
same opphav som
luft
og
loft
Tyding og bruk
(eigenskap hos stoff i gassform til) påverknad på luktecellene
;
duft
(1)
,
ange
(
1
I)
Døme
lukta av nysteikt brød
;
det er ei vond lukt her
;
lukta reiv i nasen
som etterledd i ord som
godlukt
matlukt
skitlukt
luktesans
Døme
miste lukt og smak på grunn av forkjøling
Artikkelside
mette
2
II
metta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
metta
;
av
mett
Tyding og bruk
gjere mett, gje mat
Døme
ha mange munnar å mette
;
mette ein stor familie
;
mette seg med laks
brukt som adjektiv
eit mettande måltid
fylle, stette, tilfredsstille
Døme
lufta var metta med ange
;
marknaden er metta
la eit stoff ta opp i seg størst mogleg mengd av eit anna stoff
;
jamfør
metta
(1)
Døme
mette bordplata med voks, såpe eller olje
Artikkelside
blomeange
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ange
(
1
I)
av blomstrar
;
blomsterange
Artikkelside
krusemynte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
plante med sterk ange og krusete blad av slekta
mynte
(
1
I)
i leppeblomfamilien
;
Mentha spicata
var.
crispata
blad av
krusemynte
(1)
Artikkelside
godange
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
god
ange
(
1
I)
;
godlukt
Artikkelside
hegg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
heggr
Tyding og bruk
busk
eller
tre i
rosefamilien
med kvite blomstrar med sterk ange og svarte bær
;
Prunus padus
Artikkelside
balsamange
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ange
(
1
I)
, duft av
balsam
(1)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100