Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14049 treff

Bokmålsordboka 6549 oppslagsord

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Betydning og bruk

brukes for tredje person entall og flertall
  1. som refleksivt objekt i tilknytning til verb:
    Eksempel
    • kjøpe seg en bil;
    • få seg noe mat;
    • føle seg uten ansvar;
    • han sier seg å ha utrettet store ting;
    • gå seg en tur;
    • forkjølelsen hadde bitt seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • landskapet åpnet seg;
    • sette seg til rette;
    • hun skjøt seg;
    • like seg godt
  2. i prep-uttr:
    Eksempel
    • ha mange penger på seg;
    • være helt fra seg (av raseri);
    • en sak for seg;
    • betale hver for seg;
    • være rask av seg;
    • ikke gjøre mye av seg

Faste uttrykk

  • ha noe for seg
    være sannsynlig, en god idé
  • være for seg
    langt framme (etter alderen)
  • være noe for seg selv
    utmerke seg; være uvanlig (innenfor sin gruppe)
  • være om seg
    påpasselig med hensyn til sin egen fordel
Artikkelside

sige

verb

Opphav

norrønt síga

Betydning og bruk

  1. renne langsomt
    Eksempel
    • det seig vann gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. senke seg, komme på
    Eksempel
    • mørket seig på;
    • trettheten seig på henne;
    • rusen siger på, av en
  3. Eksempel
    • strømpene siger ned
  4. Eksempel
    • sige sammen;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har seget
  5. bevege seg langsomt
    Eksempel
    • skipet seig inn på vågen;
    • det siger stadig folk inn dørene
    • i presens partisipp:
      • komme sigende
Artikkelside

fuske

verb

Opphav

av tysk fuschen, pfuschen ‘gjøre dårlig arbeid’

Betydning og bruk

  1. bruke ulovlige midler;
    Eksempel
    • fuske til eksamen;
    • jeg fusker aldri i spill
  2. gjøre dårlig arbeid;
    fungere dårlig;
    slurve
    Eksempel
    • fuske fra seg noe;
    • motoren fusket
  3. sysle med uten å være sakkyndig
    Eksempel
    • fuske i faget
Artikkelside

furte

verb

Betydning og bruk

vise seg fornærmet;
være sur og lei seg;
Eksempel
  • det er ikke noe å furte for
Artikkelside

fundamentalist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som bekjenner seg til fundamentalisme
Artikkelside

fugletrekk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør trekk (2

Betydning og bruk

  1. det at et stort antall fugler flytter fra ett område til et annet
    Eksempel
    • ledningen kan komme i veien for flere fugletrekk
  2. flokk av fugler som flytter på seg
    Eksempel
    • se på fugletrekket som passerer i lufta
Artikkelside

fråtse, fråsse

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

spise eller forbruke noe glupsk og uhemmet;
ha mer enn nok av;
gasse seg, meske seg
Eksempel
  • sitte og fråtse ved bordet;
  • fråtse i gode tilbud;
  • fråtse i penger
Artikkelside

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Betydning og bruk

  1. med maksimalt innhold;
    fylt (til randen)
    Eksempel
    • et fullt glass med vann;
    • ha fullt program;
    • være full av ideer;
    • gjestelisten er full;
    • ha hendene fulle av kopper og glass
  2. fullstending, komplett, hel, uavgrenset
    Eksempel
    • oppgi fullt navn;
    • være ansatt i full stilling;
    • jeg mener det i fullt alvor!
    • være i sin fulle rett;
    • stå i full blomst;
    • ha full kontroll på alle detaljene;
    • være ved full bevissthet
    • brukt som adverb
      • stå fullt på høyde;
      • tro fullt og fast på;
      • ikke fullt så mye
  3. Eksempel
    • drikke seg full;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • dørgende full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • for fulle mugger
    av all sin kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • sette i gang for fulle mugger
  • for fullt
    med alt en har;
    med toppfart
    • hun satset for fullt på musikken;
    • maskinen går for fullt
  • fullt hus
    • sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    • i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    • beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikelig av
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det holder
    • rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde
Artikkelside

jus 2, juss

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘rett’

Betydning og bruk

lære om rettsregler og juridisk metode;
rettslære, rettsvitenskap
Eksempel
  • studere jus;
  • være professor i jus;
  • gi seg i kast med jusen
Artikkelside

naturressurs

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forekomst i naturen som mennesker kan gjøre seg (økonomisk) nytte av
Artikkelside

Nynorskordboka 7500 oppslagsord

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Tyding og bruk

objektsform brukt for 3. person eintal og fleirtal
  1. i samband med verb:
    Døme
    • ho slo seg;
    • han likte seg – han treivst;
    • det forstår seg;
    • landskapet opna seg;
    • kjøpe seg ei bok;
    • gå seg ein tur;
    • få seg noko mat;
    • sjukdomen beit seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • setje seg til rette;
    • kjenne seg utan ansvar
  2. i preposisjonsuttrykk:
    Døme
    • gjere mykje av seg – syne att;
    • vere snar av seg;
    • betale kvar for seg;
    • det har mykje for seg – det er sannsynleg;
    • vere heilt frå seg (av sinne) – vitlaus;
    • ha mykje pengar på seg

Faste uttrykk

  • ei sak for seg
    eit særskildt punkt, noko anna (enn det som blir drøfta)
  • like seg dårleg
    vantrivast
  • seg imellom
    imellom seg, innbyrdes, segimellom
  • vere for seg el. om seg
    vere frampå
  • vere noko for seg sjølv
    merkje seg ut
Artikkelside

sege 3

sega

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

truleg samanheng med sige

Tyding og bruk

dra seg fram jamt og seint;
vere sein, men trottig i arbeid
Døme
  • det segar så vidt
Artikkelside

krinsløpsressurs, krinslaupsressurs

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fornybar ressurs;
til skilnad frå lagerressurs
Døme
  • vatnet er ein krinsløpsressurs som heile tida fornyar seg
Artikkelside

lei 3

adjektiv

Opphav

norrønt leiðr

Tyding og bruk

  1. som gjev ubehag;
    Døme
    • ei lei sak;
    • det er leitt å umake henne;
    • det er leitt å snakke om slike ting
  2. som det er bry (1 eller plage (1 med;
    Døme
    • ei lei sjuke;
    • vere lei mot nokon;
    • han er lei til å lyge
  3. som kjenner keisemd eller uhug;
    Døme
    • lut lei;
    • lutande lei;
    • vere lei av noko
  4. som er trist (1) til sinns;
    Døme
    • vere lei seg
  5. om tilhøve: synd, sørgjeleg
    Døme
    • det var leitt han ikkje kom
  6. Døme
    • vere lei på ein for noko

Faste uttrykk

  • seie seg lei for
    seie at ein er lei seg for eller angrar på noko
  • sjå seg lei på
    få nok av
  • vere lei for
    gjere ein vondt
    • eg er lei for det
Artikkelside

naturressurs

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

førekomst i naturen som menneske kan gjere seg (økonomisk) nytte av
Døme
  • skogen er ein viktig naturressurs
Artikkelside

kretsløpsressurs, kretslaupsressurs

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fornybar ressurs;
til skilnad frå lagerressurs
Døme
  • vatnet er ein kretsløpsressurs som heile tida fornyar seg
Artikkelside

raske seg

Tyding og bruk

forte seg;
skunde seg;
Sjå: raske
Døme
  • eg raska meg heimover
Artikkelside

avhending

substantiv hokjønn

Opphav

av avhende

Tyding og bruk

det å selje eller skilje seg med noko
Døme
  • avhending av fast eigedom
Artikkelside

rebelsk

adjektiv

Tyding og bruk

opprørsk, vill
Døme
  • slå seg rebelsk;
  • ein rebelsk livsstil
Artikkelside

rebell

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘opprørsk’, av re- og bellum ‘krig’

Tyding og bruk

person som set seg opp mot makthavarar eller etablerte normer;
Artikkelside
Side 1 av 750