Bokmålsordboka
fundamentalisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fundamentalisme | fundamentalismen | fundamentalismer | fundamentalismene |
Betydning og bruk
- religiøs ideologi som bygger på en strengt bokstavelig tolkning av hellige skrifter og krever at religionen skal danne grunnlaget for samfunnets politiske og sosiale institusjoner
Eksempel
- kristen fundamentalisme;
- islamsk fundamentalisme;
- jødisk fundamentalisme
- dogmatisk, kompromissløs tro eller holdning
Eksempel
- presidenten ble anklaget for å fremme politisk fundamentalisme