Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
158 treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

renne 2

verb

Opphav

norrønt renna

Betydning og bruk

  1. om væske eller masse: strømme, flyte, sige
    Eksempel
    • tårene renner;
    • elva rant stri;
    • en strøm av gjørme har rent ned fra vulkanen;
    • smeltevannet renner ut i havet;
    • melet rant ut av posen
    • brukt som adjektiv:
      • rennende vann
  2. gi fra seg eller bli fylt av væske
    Eksempel
    • vannkranen rant;
    • nedbørsmåleren rant full
    • brukt som adjektiv:
      • rennende nese;
      • ha rennende øyne
  3. fare av sted;
    gli
    Eksempel
    • steinblokkene renner ned fjellsiden;
    • sinnet rant bort
  4. komme opp, stige opp;
    jamfør solrenning
    Eksempel
    • nå fjelltoppen idet sola renner;
    • det var ikke lenge til dagen rant
  5. spire, gro
    Eksempel
    • åkeren vil snart renne

Faste uttrykk

  • lyve så det renner av en
    fortelle gjentatte eller tilsiktede løgner
    • vitnene lyver så det renner av dem
  • renne inn
    komme i store mengder;
    strømme inn
    • pengene rant inn
  • renne over
    • flyte ut over kanten
      • bøttene er så fulle at vannet renner over
    • briste (4)
      • det rant over for meg
  • renne ut i sanden
    ikke føre til noe
    • prosjektet rant ut i sanden
  • renne ut
    • strømme ut
      • 100 liter bensin rant ut
    • nå endepunktet;
      forsvinne;
      løpe ut
      • tiden renner ut
Artikkelside

ressurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

fra fransk; av latin resurgere ‘stige opp igjen’

Betydning og bruk

  1. mengde av midler, råstoffer eller lignende som er til rådighet
    Eksempel
    • forvalte ressursene fornuftig;
    • kommuner med små økonomiske ressurser;
    • vi har store ressurser i vannkraften og oljen;
    • kulturminner er en ressurs for lokalmiljøet
  2. i flertall: krefter, evner, energi;
    Eksempel
    • det kreves menneskelige ressurser for å bygge opp et godt miljø

Faste uttrykk

  • fornybare ressurser
    naturressurser som dannes på nytt i naturen, og som dermed ikke blir uttømt når de blir brukt
Artikkelside

ri 2, ride

verb

Opphav

norrønt ríða

Betydning og bruk

  1. sitte på ryggen av et dyr og styre det framover;
    ferdes på hesteryggen
    Eksempel
    • ri på en hest;
    • ri i galopp
  2. sitte skrevs over noe
    Eksempel
    • ri på gelenderet;
    • ri på båthvelvet
  3. tynge over tid;
    Eksempel
    • jeg tror fanden rir henne;
    • hva er det som rir deg?
  4. seile eller ferdes på sjø eller bølge
  5. dra fordel av
    Eksempel
    • ri på en popularitetsbølge
  6. om hanndyr: stige opp på hunndyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikke ri den dagen en saler
    være sen i vendingen
  • ri for anker
    ligge for anker i en storm
  • ri inn
    temme eller dressere hest til ridedyr
  • ri kjepphester
    stadig uttrykke sin (fastlåste) mening om et emne
  • ri noen som en mare
    være en stor plage for noen
    • de økonomiske vanskene red henne som en mare
  • ri paragrafer
    følge loven svært strengt;
    være pirkete og formell;
    jamfør paragrafrytter
  • ri prinsipper
    tviholde på prinsippene sine uten å ta hensyn til andre faktorer;
    jamfør prinsipprytter
  • ri stormen av
    • komme gjennom en storm ved å ligge på været
    • overvinne vanskeligheter
      • ministeren red stormen av
Artikkelside

være for oppadgående

Betydning og bruk

være økende;
Eksempel
  • presidentens popularitet er for oppadgående;
  • formen er for oppadgående
Artikkelside

oppadgående

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som går oppover
    Eksempel
    • en oppadgående kurve
  2. som øker
    Eksempel
    • en oppadgående trend

Faste uttrykk

  • være for oppadgående
    være økende;
    stige (2, 3)
    • presidentens popularitet er for oppadgående;
    • formen er for oppadgående
Artikkelside

omstigning, omstiging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av om (2 og stige (2

Betydning og bruk

overgang fra ett kommunikasjonsmiddel til et annet
Eksempel
  • neste stasjon er Tøyen med omstigning til Grorudbanen
Artikkelside

heve

verb

Opphav

norrønt hefja, trolig av tysk heben; jamfør dansk hæve

Betydning og bruk

  1. gjøre eller sette høyere;
    løfte
    Eksempel
    • heve taktstokken;
    • heve en sunket båt;
    • heve taket i stua
    • brukt som adjektiv:
      • sitte til bords med med hevet glass
  2. gjøre bedre;
    styrke, øke
    Eksempel
    • heve prisene;
    • nivået må heves
    • brukt som adjektiv:
      • økende velstand og hevet levestandard
  3. få utbetalt
    Eksempel
    • heve lønn;
    • heve et beløp i banken
  4. gjøre slutt på;
    bryte
    Eksempel
    • heve forlovelsen;
    • heve en kontrakt;
    • møtet ble hevet klokka 23

Faste uttrykk

  • føle seg hevet over
    • føle seg bedre enn
      • noen føler seg hevet over resten av oss
    • mene at regler, normer og lignende ikke gjelder en selv
      • han føler seg hevet over loven
  • heve seg over
    ikke bry seg om;
    ikke ta hensyn til
    • hun hevet seg over kritikken
  • heve seg
    stige, vokse
    • deigen hever seg;
    • landet har hevet seg etter istiden;
    • langt der ute hever åsene seg over slettene
  • heve stemmen
    snakke høyere
  • heve taffelet
    avslutte måltidet
  • heve øyebrynene
    vise kritisk forbauselse
  • med hevet hode
    stolt, selvbevisst
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpet, våken tilstand
      • folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
  • være hevet over
    • være upåvirket av
      • de er hevet over kritikk
    • ikke være til å ta feil av
      • han ville tjene penger, det er hevet over tvil
Artikkelside

tre 3

verb

Opphav

lavtysk treden; beslektet med trå (4

Betydning og bruk

  1. bare i forbindelse med preposisjon eller adverb: bli virksom, gjøre gjeldende
    Eksempel
    • han trer i tjeneste den 1.;
    • senere trådte hun inn i tjeneste igjen
  2. i forbindelse med preposisjon eller adverb: komme, bevege seg, også i overført betydning
    Eksempel
    • syntetiske stoffer har i stor utstrekning trådt i stedet for ull og silke;
    • hun trådte i spissen for firmaet;
    • forurensningsproblemet trer i forgrunnen i debatten;
    • de trådte i forbindelse med hverandre per brev;
    • debutanten har nølt lenge med å tre fram offentlig;
    • han bestemte seg til å tre ut (av styret);
    • hun trådte tilbake (fra sin stilling) før aldersgrensen;
    • hun bad dem tre inn i salongen

Faste uttrykk

  • tre av
    i militærspråk: forlate, oppløse geleddet
  • tre i kraft
    bli gjort gjeldende (fra en dato)
    • loven trer i kraft 1. oktober
  • tre inn
    • komme, stige inn
    • militærstell: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
  • tre sammen
    om styre, utvalg eller lignende: møtes og utøve sin funksjon
  • tre støttende til
    hjelpe til
  • tre ut av kraft
    opphøre å gjelde (fra en dato)
Artikkelside

tre inn

Betydning og bruk

Se: tre
  1. komme, stige inn
  2. militærstell: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
Artikkelside

montere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin ‘forberede, ruste ut (til hest)'; opprinnelig ‘klatre til topps, stige til værs’, av latin mons ‘fjell’

Betydning og bruk

sette sammen (til bruk), sette på plass, feste
Eksempel
  • montere de forskjellige delene til et plagg;
  • montere biler;
  • nye dekk monteres gratis
Artikkelside

Nynorskordboka 90 oppslagsord

renne 3

renna

verb

Opphav

norrønt renna

Tyding og bruk

  1. om væske eller masse: strøyme, flyte, sige
    Døme
    • tårene renn;
    • elva rann strid;
    • Lågen renn ut i Mjøsa;
    • kornet har runne ut av sekken;
    • stearinlyset renn
    • brukt som adjektiv:
      • rennande vatn
  2. gje frå seg eller bli fylt av væske
    Døme
    • krana på badet rann;
    • båten rann full av sjø
    • brukt som adjektiv:
      • rennande nase;
      • ha rennande auge
  3. kome i fart;
    gli
    Døme
    • eg rann ned skiløypa;
    • sinnet rann av han
  4. kome opp, stige opp;
    jamfør solrenning
    Døme
    • dei må dra før sola renn;
    • dagen rann med strålande sol
  5. spire, gro
    Døme
    • blad som renn frå lauk og frø;
    • åkeren rann

Faste uttrykk

  • lyge så det renn av ein
    fortelje gjentekne eller tilsikta lygner
    • vitna lyg så det renn av dei
  • renne i auga
    gjere inntrykk;
    falle i auga
  • renne inn
    kome i store mengder;
    strøyme inn
    • pasningane sat og måla rann inn
  • renne nokon i hug
    hugse, minnast;
    kome i hug
    • det rann meg i hug
  • renne over
    • flyte ut over kanten
      • ølet har runne over
    • breste (2, 4)
      • det rann over for meg
  • renne ut i sanden
    ikkje føre til noko
    • planen rann ut i sanden
  • renne ut
    • strøyme ut
      • alt vatnet har runne ut
    • nå endepunktet;
      kome bort;
      løpe ut
      • året rann ut
Artikkelside

ressurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

frå fransk; av latin resurgere ‘stige opp att’

Tyding og bruk

  1. mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
    Døme
    • tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar;
    • vi har store ressursar i Nordsjøen;
    • vasskrafta har lenge vore ein viktig ressurs
  2. i fleirtal: krefter, evner, energi;
    Døme
    • ha store menneskelege ressursar

Faste uttrykk

  • fornybare ressursar
    naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte
Artikkelside

ri 2, ride

rida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

  1. sitje på ryggen av eit dyr og styre det framover;
    ferdast på hesteryggen
    Døme
    • ri på ein hest;
    • ri i galopp
  2. sitje skrevs over noko
    Døme
    • ri på gjerdet;
    • ri på båtkvelven
  3. Døme
    • ri over
  4. plage eller tyngje over tid
    Døme
    • det rir meg som ei mare;
    • riden av skuldkjensle;
    • poeten er riden av kjærleikslengt
  5. segle eller ferdast på sjø eller bølgje
  6. ha fordel eller nytte av
    Døme
    • ri på ei popularitetsbølgje
  7. om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikkje ri den dagen ein salar
    vere sein i vendinga
  • ri for anker
    liggje for anker i storm
  • ri inn
    temje eller dressere til ridedyr
  • ri kjepphestar
    stadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
  • ri nokon som ei mare
    vere ei stor plage for nokon
    • dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
  • ri paragrafar
    følgje lova svært strengt;
    vere pirkete og formell;
    jamfør paragrafryttar
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar
  • ri stormen av
    • kome gjennom ein storm med å liggje på vêret
      • ri av ein storm
    • klare seg gjennom vanskar
      • ministeren reid stormen av
Artikkelside

oppsteg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. loddrett bord (2, 2) som stengjer innetter mellom to trappesteg;
    til skilnad frå innsteg (1)
  2. det å stige opp;
    jamfør innsteg (2)
    Døme
    • dette vart oppsteget til noko nytt
Artikkelside

oppjustere

oppjustera

verb

Tyding og bruk

setje opp for å skape samsvar med noko anna som har stige
Døme
  • oppjustere prisane
  • brukt som adjektiv:
    • ein oppjustert tidsplan
Artikkelside

heve, hevje

heva, hevja

verb

Opphav

norrønt hefja, truleg av tysk heben; jamfør dansk hæve

Tyding og bruk

  1. setje høgare;
    lyfte
    Døme
    • heve glaset;
    • heve taktstokken;
    • heve taket;
    • heve blikket
  2. gjere betre;
    styrke, auke
    Døme
    • heve nivået
    • brukt som adjektiv:
      • få ein hevd levestandard
  3. få utbetalt
    Døme
    • heve løn;
    • heve ein sum i banken
  4. gjere slutt på;
    oppheve, annullere, bryte
    Døme
    • heve ein kontrakt;
    • heve trulovinga;
    • heve møtet

Faste uttrykk

  • heve augebryna
    syne skeptisk undring
  • heve seg over
    ikkje bry seg om
    • han hevde seg over folkesnakket
  • heve seg
    stige
    • deigen hever seg;
    • brystet hevde seg;
    • landet har hevt seg etter istida;
    • dei høge toppane hever seg over slettelandet
  • heve stemma
    snakke høgare
  • heve taffelet
    ende måltidet
  • kjenne seg hevd over
    • kjenne seg betre enn
      • han kjende seg hevd over mengda
    • meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
      • dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
  • med hevd hovud
    stolt, sjølvmedviten
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpa, vaken tilstand
      • spelararne var på tå hev frå kampstart
  • vere hevd over
    • vere upåverka av
      • ho er hevd over kritikk;
      • dei er hevde over slike løyer
    • ikkje vere til å ta feil av
      • dette er hevt over all tvil
Artikkelside

vêr 2, ver 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veðr

Tyding og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Døme
    • godt, ustadig, stygt vêr;
    • det er kaldt, varmt i vêret
  2. (høgare) luft(lag)
    Døme
    • stige til vêrs;
    • hendene i vêret!
    • jenta har skote i vêret – har vakse snøgt;
    • i hytt og vêr – sjå hytt (1
  3. sterk vind (og nedbør)
    Døme
    • vêret stod på frå havet;
    • gå, sigle mot vêret
      • det følgjer eit friskt vêr med henne
  4. Døme
    • dra vêret;
    • ta etter vêret;
    • dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
  5. Døme
    • hunden hadde vêret av ein bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vêr
    freiste å oppna godvilje, nåde
  • få vêret av
    òg overf: få greie på, nyss om noko (løynleg)
  • gå i vêret
    stige sterkt
    • prisane gjekk i vêret
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
  • liggje på vêret
    liggje mest stille mot vinden
    • båten låg på vêret
  • snakke om vêr og vind
    snakke om laust og fast
Artikkelside

framstå

verb

Tyding og bruk

  1. stå eller stige fram;
    presentere seg på eit visst vis
    Døme
    • bandet framstår i ei meir rocka utgåve;
    • kongen framstår som klok, raus, varm og inkluderande
  2. gje inntrykk av å vere
    Døme
    • framstå som ein svak leiar;
    • for mange framstår han som ein vandrande katastrofe
Artikkelside

kurs 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin cursus ‘løp’

Tyding og bruk

  1. retning for rørsle;
    Døme
    • stikke ut kursen;
    • halde kursen;
    • skiløparane kom ut av kurs i uvêret;
    • setje kursen heim
  2. retning for utvikling;
    måte å forhalde seg til noko eller noko på
    Døme
    • landet måtte endre kurs;
    • dette endra kursen på historia
  3. gjeldande verdi på pengar, verdipapir og liknande
    Døme
    • kursen på pundet har stige;
    • aksjane fall i kurs
  4. einskild leidning i eit elektrisk system;

Faste uttrykk

  • leggje om kursen
    • forandre retning
      • flyet la om kursen nokre grader
    • forandre plan eller haldning
      • regjeringa må leggje om kursen
  • stø kurs
    fast eller sikker retning;
    fast haldning eller plan
    • flyet hadde stø kurs;
    • laget held stø kurs mot elitedivisjonen
  • stå høgt i kurs
    vere høgt verdsett;
    vere godt likt
    • den nye plata står høgt i kurs hos fansen
Artikkelside

overtramp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i idrett: brot på forbud mot å kome borti eller stige over ei oppmerkt linje
  2. i overført tyding: brot på reglane for høveleg framferd
    Døme
    • overtramp som journalistar gjer, blir lett lagde merke til
Artikkelside
Side 1 av 9