Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 41 oppslagsord

meisterskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. eineståande dugleik
    Døme
    • arbeidet er utført med stor meisterskap
  2. større nasjonal eller internasjonal idrettstevling
    Døme
    • ein nordisk meisterskap;
    • vinne meisterskapen to år på rad
  3. Døme
    • ha tre olympiske meisterskapar

normannar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå germansk; same opphav som nordmann

Tyding og bruk

  1. nordisk viking som herja i Vest-Europa, særleg i Frankrike (og busette seg der)
  2. etterkomar etter nordiske vikingar i Normandie

klubb 2

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk club; opphavleg frå nordisk , etter skikken med å sende rundt ei klubbe som bodstikke ved innbyding til gjestebod og liknande

Tyding og bruk

  1. samskipnad eller lag av personar med sams interesser
    Døme
    • skifte klubb;
    • byrje i ny klubb
  2. lokale for ein klubb (2, 1)
    Døme
    • gå i klubben

klovn

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk clown, opphav truleg frå nordisk; opphavleg ‘bondsk person’

Tyding og bruk

  1. person som spelar ei komisk og stilisert rolle, særleg på sirkus
    Døme
    • kle seg ut som klovn
  2. brukt nedsetjande: låtteleg person;
    Døme
    • din idiotiske klovn!
    • kalle nokon ein klovn

ministerråd 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

råd (3, 3) av ministrar frå fleire land
Døme
  • Nordisk ministerråd

handtere

handtera

verb

Opphav

gjennom lågtysk hanteren ‘vitje ofte, drive handel’, frå fransk hanter ‘ha omgang med, vitje, utføre’; i nordisk omlaging og tydingsendring etter hand

Tyding og bruk

  1. bruke eller behandle ein reiskap, eit hjelpemiddel, eit materiale eller liknande
    Døme
    • handtere både øks og sag
  2. ta seg av;
    ta hand om
    Døme
    • verksemder som handterer farleg avfall
  3. gå fram i ei sak eller liknande;
    meistre
    Døme
    • dei handterte situasjonen bra;
    • det vart diskusjon om korleis dei skulle handtere saka

knutt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom russisk knut, frå nordisk; same opphav som knute

Tyding og bruk

  1. pisk laga av lêrreimar med knutar i endane
  2. slag av knutt (1)
    Døme
    • få knutt

kilt

substantiv hankjønn

Uttale

kilt

Opphav

frå skotsk dialekt, av kilt ‘brette opp’; truleg opphavleg frå nordisk

Tyding og bruk

skotsk knesidt, rutete faldeskjørt

skalp

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk, opphavleg frå nordisk; jamfør norrønt skalpr ‘sverdslire’

Tyding og bruk

  • avflådd hovudhud med hår

Faste uttrykk

  • ta skalpen på
    òg: vinne over, avsløre (nokon)

internordisk

adjektiv

Opphav

av inter- og nordisk

Tyding og bruk

som gjeld eller går føre seg mellom nordiske land
Døme
  • internordisk samarbeid