Nynorskordboka
kilt
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kilt | kilten | kiltar | kiltane |
Uttale
kiltOpphav
frå skotsk dialekt, av kilt ‘brette opp’; truleg opphavleg frå nordiskTyding og bruk
skotsk knesidt, rutete faldeskjørt