Nynorskordboka
kilt
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein kilt | kilten | kiltar | kiltane |
Uttale
kiltOpphav
frå skotsk dialekt, av kilt ‘brette opp’; truleg opphavleg frå nordiskTyding og bruk
skotsk knesidt, rutete faldeskjørt