Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

ødelegge, øydelegge

verb

Opphav

av øde (2 jamfør norrønt leggja i eyði

Betydning og bruk

  1. gjøre ende på, utslette, knuse, spolere, skade
    Eksempel
    • ødelegge for de andre;
    • ødelegge lekene sine
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • en ødelagt leke

Faste uttrykk

  • ødelegge seg
    skade seg, komme til skade
    • NN ødela seg under trening

elektrolysecelle, elektrolyseselle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • ved strømbrudd kan elektrolysecellene i et aluminiumsverk ødelegges

ruste opp

Betydning og bruk

ødelegges av rust;
Se: ruste

gå til grunne

Betydning og bruk

ødelegges, gå fortapt, bukke under;
Se: grunn

undergang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gå til grunne, det å ødelegges
    Eksempel
    • en heroinbruker går sin undergang i møte
  2. gang under trafikkert gate og lignende
    Eksempel
    • fotgjengerundergang, jernbaneundergang

udrepelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke kan ødelegges, ukuelig
Eksempel
  • ha et udrepelig humør;
  • en udrepelig optimisme

ruste 1

verb

Betydning og bruk

bli rusten
Eksempel
  • jern ruster lett;
  • ruste fast;
  • gammel kjærlighet ruster ikkesvekkes ikke

Faste uttrykk

  • ruste opp
    ødelegges av rust

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenfall av norrønt grunnr ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’

Betydning og bruk

  1. mark (1, jordoverflate
    Eksempel
    • bryte grunn(en)
  2. Eksempel
    • avstå grunn til kommunen;
    • på norsk grunn;
    • på annen manns grunn;
    • gå fra gard og grunngå fallitt
  3. fast fjell, berg(art)
    Eksempel
    • grunn av gneis
  4. Eksempel
    • bli trukket av grunnen;
    • skipet gikk på grunn
    • med gammel genitiv etter til:
  5. jordfast underlag, fundament;
    Eksempel
    • i bunn og grunn er jeg enig;
    • legge noe til grunn for et standpunkt eller lignende;
    • legge grunnen til noegrunnlaget;
    • bygge, lære noe fra grunnen;
    • bygge på solid grunn;
    • brenne ned til grunnen;
    • grave grunnen til et hus
  6. Eksempel
    • det var ikke uten grunn;
    • av den grunn at ...;
    • av en eller annen uforklarlig grunn;
    • anføre som grunn;
    • ha grunn til å tro;
    • ha sine grunner;
    • ha skjellig grunn til mistanke;
    • beveggrunn, skilsmissegrunn

Faste uttrykk

  • fast grunn under føttene
    komme på landjorda; være trygg (igjen)
  • gå til grunne
    ødelegges, gå fortapt, bukke under
  • i grunnen
    egentlig, alt i alt
  • på grunn av
    fordi (forkorting: pga.)
  • på gyngende grunn
    være usikker, ha vansker
  • rå grunnen
    herske alene

forfalle

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. bli dårligere på grunn av vanstell;
    gå tilbake;
    ødelegges
    Eksempel
    • la kroppen sin forfalle;
    • huset har forfalt;
    • åndslivet forfalt
  2. skulle betales
    Eksempel
    • lånet forfaller 1. april
    • brukt som adjektiv
      • forfalte renter

Faste uttrykk

  • forfalle til
    bli avhengig av
    • forfalle til drikk og svir