Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
165
oppslagsord
åt
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
át
‘eting, mat’
;
av
ete
(
2
II)
Tyding og bruk
det å ete, eting, gnaging
noko som et
eller
gneg
;
særleg
:
avåt
(1)
lokkemat
;
åte
(
1
I
, 2)
åte
(
1
I
, 3)
jord
eller
grus som blir strødd på snøen så han skal tærast
eller
bråne
i tann:
rote
,
karies
Døme
ha åt i (på) tennene
kreft
Artikkelside
åt
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
at, át
Tyding og bruk
(bort) til, (inn) til, mot
Døme
kome seg åt land i uvêret
;
gå (bort) åt veggen
;
setje seg åt bordet
;
reise åt byen
;
åt kvelden
;
dra åt seg mykje pengar
i
uttrykk
:
Døme
kome åt nokon
–
kome innpå nokon, få has på nokon
vere åt nokon
–
vende seg til nokon, vere på nokon
på grunn av
;
til
(
3
III)
Døme
le, flire åt noko(n)
;
vere sint åt noko(n)
–
på noko(n)
til, for, til bruk for
Døme
gje plass åt ein
;
det høver åt henne
;
det er godt nok åt dei
;
han laga det åt meg
;
arbeide åt seg sjølve
–
for seg sjølve, til eige bruk
Døme
gjere åt seg
–
forrøyne seg
;
gjere åt noko
–
kurere noko
som merke på eigehøve:
til
(
3
III)
Døme
åkeren åt grannen
som
adverb
: til, nær til, imot, innpå
Døme
halde åt
;
dra åt
;
bite åt
som
adverb
: i koll
Døme
dette, drive åt
som
adverb
;
i
uttrykk
:
Døme
bere seg
el.
fare åt
–
fare fram, oppføre seg
som
adverb
Døme
tale, seie åt
–
seie til, vende seg til
som
adverb
Døme
gjere åt
–
lækje (særleg med trolldomsråder)
;
gjere åt for ei sykje
–
òg: trolle
som
adverb
Døme
gå åt
–
stryke med, omkome
som
adverb
: i veg
Døme
bere åt
;
vere åt
;
det var berre eg som var åt, dei andre var heime
som
adverb
;
om åtgåing, etterrøknad
og liknande
:
etter
(
2
II)
Døme
høyr åt om han kan kome
;
sjå åt så du får sitje!
som
adverb
: med (
eller
frå) kvarandre
Døme
leiast åt
–
leie kvarandre
;
følgjast, hjelpast, skiftast, skiljast åt
som
adverb
:
i ferd med
han er åt og slår
Faste uttrykk
finne åt
laste, spotte
leggje åt
klemme hardt til
Artikkelside
ete
2
II
eta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
eta
Tyding og bruk
ta til seg føde
;
setje til livs
Døme
ete og drikke
;
ete med gaffel
;
dei sat og åt
;
ete brød til frukost
;
ete på eit eple
;
ete opp all maten
ha som del av den vanlege kosten sin
;
tole, like
Døme
eg et ikkje fisk
trengje
(1)
,
grave
(
2
II
, 1)
;
etse
(2)
,
tære
(
2
II
, 1)
;
forbruke
Døme
elva et seg utover
;
utgiftene et opp fortenesta
;
røyret blir ete opp av rust
plage
(
2
II)
,
gnage
(3)
,
ergre
Døme
det et meg at eg tapte
Faste uttrykk
ete i seg orda sine
ta tilbake det ein har sagt
Artikkelside
åte
2
II
åta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
strø
åt
(
1
I
, 5)
på snøen om våren
Artikkelside
ramp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pøbel
,
pakk
(2)
Døme
rampen herjar
frekk person, råtass
Døme
fare åt som ein ramp
Artikkelside
diskré
,
diskre
,
diskret
1
I
adjektiv
Vis bøying
Uttale
diskreˊ
Opphav
gjennom
fransk
discret
,
frå
latin
discernere
‘skilje åt, skilje mellom’
;
jamfør
diskret
(
2
II)
Tyding og bruk
som veit å teie med ein løyndom
;
taktfull
,
omsynsfull
,
varsam
Døme
han var diskré og stilte ikkje fleire spørsmål
;
ho sa det på ein diskré måte
brukt som
adverb
halde seg diskré i bakgrunnen
dempa,
moderat
Døme
diskré fargar
;
eit diskré skilt
Artikkelside
bere
3
III
bera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
Tyding og bruk
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Døme
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Døme
bere vørdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Døme
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Døme
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Faste uttrykk
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(2)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gi resultat
bere i seg
innehalde
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg åt
fare åt, te seg
bere seg merkeleg åt
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Artikkelside
merke
2
II
merka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
leggje nøye merke til, gje gaum
Døme
merk orda mine!
bli var, kjenne, gå åt
;
røyne
(
2
II
, 1)
Døme
merke ei uvanleg lukt
;
det kan ikkje merkast på han at han er opprørt
;
det har skjedd mykje sidan sist, det vil du få merke
Faste uttrykk
ikkje la seg merke med
ikkje vise reaksjon
merke seg
innprente seg (noko), feste i minnet
vel å merke
legg særleg merke til dette
du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp
Artikkelside
oppføre seg
Tyding og bruk
Sjå:
oppføre
bere seg åt, te seg
;
opptre
(3)
Døme
oppføre seg bra
arte seg
;
opptre
(2)
Døme
isotopane oppfører seg som vanlege atom
Artikkelside
oppføre
oppføra
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
;
jamfør
føre
(
4
IV)
Tyding og bruk
syne fram (på scene)
;
framføre, spele
Døme
teateret oppførte eit nytt stykke
byggje,
reise
(
2
II
, 1)
;
føre opp
(1)
Døme
bygningen vart oppført i fjor
føre inn i dokument, register
eller liknande
Døme
ho står oppført med ein formue på 30 millionar
Faste uttrykk
oppføre seg
bere seg åt, te seg
;
opptre
(3)
oppføre seg bra
arte seg
;
opptre
(2)
isotopane oppfører seg som vanlege atom
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100