Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 165 oppslagsord

åt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt át ‘eting, mat’; av ete (2

Tyding og bruk

  1. det å ete, eting, gnaging
  2. noko som et eller gneg;
    særleg: avåt (1)
  3. jord eller grus som blir strødd på snøen så han skal tærast eller bråne
  4. i tann: rote, karies
    Døme
    • ha åt i (på) tennene

åt 2

preposisjon

Opphav

norrønt at, át

Tyding og bruk

  1. (bort) til, (inn) til, mot
    Døme
    • kome seg åt land i uvêret;
    • gå (bort) åt veggen;
    • setje seg åt bordet;
    • reise åt byen;
    • åt kvelden;
    • dra åt seg mykje pengar
  2. i uttrykk:
    Døme
    • kome åt nokonkome innpå nokon, få has på nokon
      • vere åt nokonvende seg til nokon, vere på nokon
  3. på grunn av;
    Døme
    • le, flire åt noko(n);
    • vere sint åt noko(n)på noko(n)
  4. til, for, til bruk for
    Døme
    • gje plass åt ein;
    • det høver åt henne;
    • det er godt nok åt dei;
    • han laga det åt meg;
    • arbeide åt seg sjølvefor seg sjølve, til eige bruk
  5. Døme
    • gjere åt segforrøyne seg;
    • gjere åt nokokurere noko
  6. som merke på eigehøve: til (3
    Døme
    • åkeren åt grannen
  7. som adverb: til, nær til, imot, innpå
    Døme
    • halde åt;
    • dra åt;
    • bite åt
  8. som adverb: i koll
    Døme
    • dette, drive åt
  9. som adverb;
    i uttrykk:
    Døme
    • bere seg el.fare åtfare fram, oppføre seg
  10. som adverb
    Døme
    • tale, seie åtseie til, vende seg til
  11. som adverb
    Døme
    • gjere åtlækje (særleg med trolldomsråder);
    • gjere åt for ei sykjeòg: trolle
  12. som adverb
    Døme
    • gå åtstryke med, omkome
  13. som adverb: i veg
    Døme
    • bere åt;
    • vere åt;
    • det var berre eg som var åt, dei andre var heime
  14. som adverb;
    om åtgåing, etterrøknad og liknande: etter (2
    Døme
    • høyr åt om han kan kome;
    • sjå åt så du får sitje!
  15. som adverb: med (eller frå) kvarandre
    Døme
    • leiast åtleie kvarandre;
    • følgjast, hjelpast, skiftast, skiljast åt
  16. som adverb:
    • i ferd med
      • han er åt og slår

Faste uttrykk

  • finne åt
    laste, spotte
  • leggje åt
    klemme hardt til

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. ta til seg føde;
    setje til livs
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med gaffel;
    • dei sat og åt;
    • ete brød til frukost;
    • ete på eit eple;
    • ete opp all maten
  2. ha som del av den vanlege kosten sin;
    tole, like
    Døme
    • eg et ikkje fisk
  3. Døme
    • elva et seg utover;
    • utgiftene et opp fortenesta;
    • røyret blir ete opp av rust
  4. Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt

åte 2

åta

verb

Tyding og bruk

strø åt (1, 5) på snøen om våren

ramp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rampen herjar
  2. frekk person, råtass
    Døme
    • fare åt som ein ramp

diskré, diskre, diskret 1

adjektiv

Uttale

diskreˊ

Opphav

gjennom fransk discret, frå latin discernere ‘skilje åt, skilje mellom’; jamfør diskret (2

Tyding og bruk

  1. som veit å teie med ein løyndom;
    Døme
    • han var diskré og stilte ikkje fleire spørsmål;
    • ho sa det på ein diskré måte
    • brukt som adverb
      • halde seg diskré i bakgrunnen
  2. dempa, moderat
    Døme
    • diskré fargar;
    • eit diskré skilt

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vørdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (2)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gi resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg åt
    fare åt, te seg
    • bere seg merkeleg åt
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk

merke 2

merka

verb

Tyding og bruk

  1. leggje nøye merke til, gje gaum
    Døme
    • merk orda mine!
  2. bli var, kjenne, gå åt;
    Døme
    • merke ei uvanleg lukt;
    • det kan ikkje merkast på han at han er opprørt;
    • det har skjedd mykje sidan sist, det vil du få merke

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • merke seg
    innprente seg (noko), feste i minnet
  • vel å merke
    legg særleg merke til dette
    • du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp

oppføre seg

Tyding og bruk

Sjå: oppføre
  1. bere seg åt, te seg;
    Døme
    • oppføre seg bra
  2. Døme
    • isotopane oppfører seg som vanlege atom

oppføre

oppføra

verb

Opphav

etter tysk; jamfør føre (4

Tyding og bruk

  1. syne fram (på scene);
    framføre, spele
    Døme
    • teateret oppførte eit nytt stykke
  2. Døme
    • bygningen vart oppført i fjor
  3. føre inn i dokument, register eller liknande
    Døme
    • ho står oppført med ein formue på 30 millionar

Faste uttrykk