Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
40
oppslagsord
etterjulsvinter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vinter
etter
jul
Døme
på etterjulsvinteren
;
ein kald etterjulsvinter
Artikkelside
GPS-sendar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
elektronisk instrument som sender signal til ein satellitt om noverande posisjon
Døme
planen er å utstyre nokre gauper i området med GPS-sendar i vinter
Artikkelside
både vinter og vår
Tyding og bruk
svært lang tid
;
Sjå:
vinter
Artikkelside
hengle
hengla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
hangle
Tyding og bruk
få til å henge saman (så vidt)
;
berge, slite (seg
eller
noko fram)
Døme
hengle krøtera fram til våren
hangle
(2)
,
skrante
Døme
han har gått og hengla i all vinter
Artikkelside
haust
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
haust
Tyding og bruk
årstid mellom sommar og vinter (som jamnast femner om månadene september, oktober og november)
Døme
det har ikkje vore mange solskinsdagar denne hausten
;
neste haust blir nok vêret betre
;
i fjor haust flytta dei til byen
;
til hausten skal han byrje å studere
i meteorologien, i Noreg: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 10 °C og 0 °C
produkt av det som er sådd eller planta
;
grøde
(
2
II
, 1)
,
avling
(2)
Døme
ein god haust
som etterledd i ord som
eplehaust
frukthaust
i
overført tyding
:
resultat
av ein bestemt innsats
som etterledd i ord som
bokhaust
medaljehaust
Faste uttrykk
livets haust
alderdommen
Artikkelside
hard
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
harðr
Tyding og bruk
om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk
;
fast, tett, stiv, uelastisk
;
til skilnad frå
blaut
(2)
og
mjuk
(1)
Døme
hard som stein
;
hardt metall
;
hardt brød
;
fjellbjørka er hard i veden
;
ei hard seng
;
ha hard avføring
;
ein hard knute
kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
Døme
eit hardt slag
;
eit hardt åtak
;
bli sett på ei hard prøve
;
det er hard konkurranse om plassane
;
oppussing er hardt arbeid
;
få ein hard medfart
;
harde tak
brukt som adverb
arbeide hardt
;
støyte staven hardt mot golvet
som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre
;
streng, urokkeleg, stri, uvenleg
Døme
ha eit hardt sinn
;
motta hard kritikk
;
han var hard med barna
brukt som adverb
le hardt og hånleg
som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler
;
som toler mykje
Døme
vere hard i hugen
;
ei hard dame
om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
Døme
harde kår
;
ein hard lagnad
;
harde vilkår
;
det vart ein hard vinter
brukt som adverb
bli hardt prøvd
;
vere hardt medteken av sjukdom
;
sitje hardt i det
som tydeleg bryt med ein annan tilstand
;
skarp
Døme
ein hard sving
;
dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle
Faste uttrykk
den harde kjernen
dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
ei hard nøtt å knekkje
ei vanskeleg oppgåve
gjere seg hard
(førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
gå hardt for seg
gå føre seg på ein hardhendt måte
gå hardt ut
kome med sterk kritikk
dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket
;
partiet gjekk hardt ut mot forslaget
halde hardt
vere vanskeleg
;
lykkast berre så vidt
det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
hard valuta
sterkt etterspurd valuta
harde bod
vanskelege tilhøve
der var harde bod i trettiåra
harde konsonantar
ustemde
konsonantar
;
til skilnad frå
blaute konsonantar
p, t og k er harde konsonantar
harde trafikantar
bilistar
;
til skilnad frå
mjuke trafikantar
hardt vatn
kalkhaldig vatn
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
med hard hand
på ein brutal måte
uvedkomande vart jaga bort med hard hand
på/for harde livet
så fort eller mykje ein kan
;
alt ein orkar
;
av all makt
dei trente på harde livet før konkurransen
;
vi jobbar for harde livet
setje hardt mot hardt
svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren
;
gje att med same mynt
ta hardt i
overdrive
(2)
Artikkelside
fôrleige
,
forleige
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
betaling for (vinter)fôring av krøter
Artikkelside
dekkje
,
dekke
2
II
dekkja, dekka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
tekke
(
4
IV)
Tyding og bruk
leggje over
;
kle
(3)
;
dølje
,
løyne
(
2
II)
;
dekkje til
Døme
landskapet er dekt av flaumvatn
;
snøen dekte marka
;
dekkje matrestane med plast
;
flisene dekte veggen
gjere eit bord klart for måltid
;
setje fram tallerkenar, glas, bestikk, dukar og liknande
Døme
dekkje bordet
;
bordet var dekt til selskap
;
vi dekte til 12 mann
vere stor nok til å
utlikne
(2)
eller betale
;
stette
(
2
II
, 1)
Døme
dekkje eit behov
;
bedrifta dekte reisekostnadene
;
dekkje etterspurnaden etter ei vare
;
få dekt utgiftene sine
vere
identisk
eller
kongruent
med
;
svare til, vere lik
;
vere
likeverdig
med
Døme
figurane dekkjer kvarandre
;
dei to omgrepa dekkjer ulike fenomen
omfatte,
femne
(2)
om
;
gjelde
Døme
lærebok som skal dekkje ein periode på fleire hundre år
;
kulturhuset skal dekkje heile regionen
;
legen dekkjer eit stort område
;
norskfaget skal dekkje mange emne
;
politiet treng meir ressursar for å dekkje alle oppgåvene sine
verne mot angrep, mistanke
eller liknande
;
tryggje
(
2
II
, 1)
Døme
dekkje nokon med falsk forklaring
;
finne ord å dekkje seg bak
;
har du ein skriftleg kontrakt, er du dekt mot det meste
;
dekkje seg bak ein fasade
referere
eller
rapportere frå
;
skildre alt om
Døme
dekkje landsmøtet for avisa
;
reporteren som dekte vinter-OL
om hund,
særleg
i kommando: leggje seg ned
Døme
dekk!
Faste uttrykk
dekkje inn
kompensere
(1)
for
;
betale
;
dekkje opp
(1)
dekkje inn kostnadene
dekkje opp
kompensere
(1)
for
;
betale
;
dekkje inn
dekkje opp underskotet
i
idrett
: halde seg nær ein motspelar for å hindre han eller henne i å få ballen
eller liknande
det er vanskeleg å dekkje opp alle spelarane
dekkje over
dølje
,
løyne
(
2
II)
,
skjule
(2)
;
kamuflere
prøve å dekkje over ein feil
;
dekkje over saka
dekkje til
leggje over
;
kle
(3)
;
dølje
,
løyne
(
2
II)
;
dekkje
(1)
dekkje til andletet
;
vere dekt til med jord
kome til dekt bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
Artikkelside
frostvinter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vinter med sterk frost
Artikkelside
årstid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
del av året karakterisert av spesielle vêr-, vekst- og naturforhold
Døme
dei fire årstidene vår, sommar, haust og vinter
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100