Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

varde 2

verb

Betydning og bruk

  1. sette opp varde(r)
    Eksempel
    • varde opp en sti
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • følge en vardet rute i fjellet
Artikkelside

varde 1

substantiv hankjønn

Uttale

vare, varde

Opphav

norrønt varði; beslektet med var (3

Betydning og bruk

  1. oppstablede steiner (eller oppstående stein) som merke på fjelltopp, langs sti og lignende
    Eksempel
    • følge vardene langs stien
Artikkelside

vete

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt viti; beslektet med vite

Betydning og bruk

om eldre forhold: vedstabel på fjelltopp, som ble tent på for å varsle om fiender, varde (1, 2)
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

varde 2

varda

verb

Tyding og bruk

  1. setje opp vardar
    • varde opp ein stig
  2. i perfektum partisipp:
    • følgje ei varda rute i fjellet
Artikkelside

varde 3

varda

verb

Opphav

norrønt varða; jamfør vare (3

Tyding og bruk

  2. kome ved;
    vere i slekt med
    Døme
    • ta seg av dei ein vardar
Artikkelside

varde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt varði; samanheng med var (3

Tyding og bruk

  1. endereist stein;
    opplødde steinar som merkjer av ein fjelltopp, sti og liknande
    Døme
    • følgje vardane innover vidda
Artikkelside

verje 2

verja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt verja

Tyding og bruk

halde fri, varne
Døme
  • verje landet;
  • verje hus og heim;
  • verje sine eigne interesser;
  • verje seg og sine;
  • moloen ver hamna mot havet
Artikkelside

vorde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vǫrðu akkusativ av varða ‘varde’

Tyding og bruk

ofte (i) stadnamn: (lang) bergrygg, (bratt) fjellside, naken fjellslette;
Døme
  • vordene kring Tynset
Artikkelside

vord 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫrðr; truleg samanheng med varde (3 og vare (3

Tyding og bruk

  1. usynleg følgje, vardøger, verjeånd;
    Døme
    • gardvord;
    • kvar manns vord eller følgje
  2. måte å te seg på
    Døme
    • ho har god vord med seg
  3. tynn og bleik person;
Artikkelside

vete 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt viti; samanheng med vite

Tyding og bruk

før: bål som vart kveikt på fjelltoppar for å varsle om fiendar;
Artikkelside

varte

varta

verb

Opphav

frå tysk ‘passe, stelle’; samanheng med varde (3

Tyding og bruk

stå til teneste (for)
Døme
  • varte opp ved bordet;
  • krevje å bli oppvarta – krevje mykje merksemd;
  • ungdomslaget varta opp med ein ny revy
Artikkelside

vardyvle, vardøger

substantiv inkjekjønn

Opphav

av varde (3; samanheng med vord (2

Tyding og bruk

  1. i folketrua: fylgje (1, 2), vord (2;
    òg: førevarsel, føreferd til ein person
    Døme
    • ha vardyvle
  3. (lang stong til) verje, vern
Artikkelside

vardevakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(person som held) vakt ved varde (1, 2)
Artikkelside
Side 1 av 2