Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

vanære 2

verb

Betydning og bruk

  1. bringe i vanære (1, fornærme, krenke
    Eksempel
    • bli vanæret
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • en vanærende beskyldning

vanære 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli til vanære;
  • komme i vanære

nedverdige

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

gi dårligere anseelse;
Eksempel
  • slik framferd nedverdiger et menneske
  • brukt som adjektiv:
    • en nedverdigende handling

Faste uttrykk

  • nedverdige seg
    gjøre noe som er under ens verdighet

infami

substantiv hankjønn

Opphav

av latin infamia ‘uord, skam’

Betydning og bruk

Eksempel
  • han farer med løgn og infami

skamme

verb

Opphav

norrønt skamma ‘skjemme, vanære’

Faste uttrykk

  • skamme seg
    føle skam;
    bli skamfull
    • du skulle skamme deg;
    • skamme seg over noe

ydmyke

verb

Opphav

av dansk ydmyge; jamfør norrønt auðmýkja

Betydning og bruk

få noen til å føle seg underlegen;
Eksempel
  • ydmyke fangene;
  • en ydmykende behandling

Faste uttrykk

  • ydmyke seg
    overvinne sin stolthet og gjøre noe som krenker ens verdighet

vanhedre

verb

Betydning og bruk

føre skam over, vanære

vanheder

substantiv hankjønn

Opphav

av van-

Betydning og bruk

søle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av søle (2

Betydning og bruk

  1. våt, klissen masse av jord, leire
    Eksempel
    • veien var full av søle
  2. i overført betydning: vanære
    Eksempel
    • trekke en ned i søla

skjemme

verb

Opphav

norrønt skemma; av skam

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skjemme en kniv;
    • maten ble skjemt;
    • disse hyttene skjemmer landskapet
  2. bringe skam over, vanære
    Eksempel
    • navnet skjemmer ingen

Faste uttrykk

  • skjemme bort
    gjøre forvent, bortskjemt
  • skjemme seg ut
    bringe skam over seg
  • skjemme seg
    skamme seg