Bokmålsordboka
infami
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en infami | infamien | infamier | infamiene |
Opphav
av latin infamia ‘uord, skam’Betydning og bruk
Eksempel
- han farer med løgn og infami
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en infami | infamien | infamier | infamiene |