Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 86 oppslagsord

vakt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake eller vakte
    Døme
    • halde vakt (over noko(n))
    • sitje, stå på vakt;
    • gå av, på vakt – slutte, byrje vakta; jamfør vakt (1, 2);
    • dr. Aasen har vakt i natt – har teneste
  2. tidsrom da ein held vakt (1, 1), vakttørn
    Døme
    • til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
    • ta siste vakta
  3. stad, lokale der det blir halde vakt
    Døme
    • melde seg i vakta
  4. person(ar) som held vakt;
    jamfør vaktar
    Døme
    • dørvakt;
    • snikje seg forbi vakta;
    • gå, stå vakt;
    • setje ut vakter

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasseleg (og mistenksam) mot
Artikkelside

vakt 2

adjektiv

Opphav

eigenleg perfektum partisipp av vekkje (3

Tyding og bruk

i religiøst mål: omvend, religiøs
Døme
  • bli vakt;
  • dei vakte
Artikkelside

vake 2

vaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vaka

Tyding og bruk

  1. vere vaken, ikkje (få) sove
    Døme
    • korkje greie å vake eller sove
  2. halde seg vaken om natta for å hjelpe, passe på
    Døme
    • vake over ein sjuk
  3. vere på vakt, vere påpasseleg
    Døme
    • vake over rettane sine
Artikkelside

vake 3

vaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

same opphav som vake (2

Tyding og bruk

  1. kome opp i, sprette i vassflata
    Døme
    • fisken vakte etter fluga
  2. flyte, halde seg flytande
    Døme
    • båten vaker fint
Artikkelside

vakte

vakta

verb

Opphav

norrønt vakta, frå lågtysk; av vakt (1

Tyding og bruk

  1. passe på, ha tilsyn med, sjå etter;
    • vakte inngangen;
    • vakte nokon mot farar
  2. refleksivt:
  3. i presens partisipp:
    • vaktande auge

Faste uttrykk

  • vakte på
    halde auge med (nokon)
  • vakte seg for
    halde seg unna (noko)
Artikkelside

vak 2

adjektiv

Opphav

norrønt vakr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liggje vak
Artikkelside

patrulje

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk patrouille; sjå patruljere

Tyding og bruk

  1. vakt- eller rekognoseringsrunde
    Døme
    • gå patrulje
  2. mannskap som gjer patruljeteneste
    Døme
    • ein militær patrulje
  3. minste speidaravdeling
Artikkelside

patruljering

substantiv hokjønn

Opphav

av patruljere

Tyding og bruk

det å vere ute for å overvake, rekognosere eller halde vakt
Artikkelside

patruljere

patruljera

verb

Opphav

av fransk patrouiller, opphavleg ‘traske i søle’

Tyding og bruk

vere ute for å overvake, rekognosere eller halde vakt;
Døme
  • politiet patruljerer i gatene;
  • marinefartøya partuljerte kysten
Artikkelside

patruljeteneste, patruljetenest

substantiv hokjønn

Opphav

av patrulje

Tyding og bruk

teneste som går ut på å overvake, rekognosere eller halde vakt
Artikkelside
Side 1 av 9