Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 1968 oppslagsord

tyding

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þýðing

Tyding og bruk

  1. det å tyde (2, 1);
    utgreiing, tolking, forklaring
    Døme
    • gje ei rang tyding av stadnamnet
  2. det å tyde (2, 2) noko (visst);
    det som noko tyder;
    (tanke)innhald, meining (1)
    Døme
    • tydinga av ordet;
    • symbolet har fleire tydingar;
    • bruke ordet i overført tyding

rett 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr, opphavleg same opphav som rett (2, tyding truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

(kokt eller steikt) mat laga til som del av større måltid
Døme
  • ein rett med kylling;
  • tre retters middag

Faste uttrykk

  • dagens rett
    rett som ein serveringsstad lagar mykje av ein viss dag

retningsvisar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. visar som angjev retning, særleg om visar som blir brukt for å varsle endring av køyreretninga til eit køyretøy;
    jamfør blinklys (2)
    Døme
    • bilen skulle svinge av til ein sideveg, men brukte ikkje retningsvisar
  2. i overført tyding: noko som viser kva for veg utviklinga går
    Døme
    • kulturen er ein retningsvisar i samfunnsutviklinga

resonansbotn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tynn plate som forsterkar tonen i strengeinstrument;
  2. i overført tyding: noko som vekkjer forståing;
    Døme
    • bileta fann resonansbotn i oss

resept

substantiv hankjønn

Opphav

av latin receptum ‘noko ein har teke på seg’, av recipere ‘ta imot’

Tyding og bruk

  1. skriftleg pålegg frå ein lege om å levere ut medisin til ein person;
    oppskrift for tillaging og bruk av medisin
    Døme
    • skrive ut resept på penicillin
  2. i overført tyding: rettleiing for korleis ein kan oppnå noko bestemt
    Døme
    • dei følgjer resepten til trenaren

resonans

substantiv hankjønn

Uttale

resonanˊs; resonanˊgs

Opphav

frå latin, av resonare ‘gje atterlyd’

Tyding og bruk

  1. forsterking av lyd ved at omgjevnadene kring lydkjelda kling med
  2. i overført tyding: forståing, medhald;
    tilslutning
    Døme
    • framlegget fann ingen resonans

broten

adjektiv

Opphav

av bryte

Tyding og bruk

  1. som har fått eit brot
    Døme
    • eit brote bein
  2. i overført tyding: som er hindra (og øydelagd)
    Døme
    • brotne voner

Faste uttrykk

  • broten brøk
    brøk der teljar (1) og nemnar også er brøkar
  • brotne kar
    personar utan moral
    • brotne kar finst i alle yrkesgrupper

brotne

brotna

verb

Opphav

norrønt brotna; av broten

Tyding og bruk

  1. bli broten;
    Døme
    • taket brotna av snøtyngda
  2. i overført tyding: gå i oppløysing
    Døme
    • systemet brotnar

brot, brott

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brot, samanheng med bryte

Tyding og bruk

  1. det å bryte eller bli broten;
    det å vere broten
    Døme
    • få eit brot i ei hand;
    • brotet er grodd;
    • brot på avløpssystemet
  2. det at bårene bryt på grunnar og skjer;
    Døme
    • segle gjennom brot og brann
  3. i overført tyding: det at eit tilhøve eller vilkår er eller blir brote
    Døme
    • brot på handelsavtale;
    • brot på lov og orden
  4. stong (av tre) til å bryte med;
  5. avbrote stykke;
  6. på klede: oppslag, brett (1
  7. Døme
    • strikke brotet på ermet først
  8. stad der noko blir laga med bryting (1)
  9. bratt bakke eller berg;

brubygging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å byggje bru (1)
    Døme
    • veg- og brubygging
  2. i overført tyding: det å vere brubyggjar (2)
    Døme
    • ta initiativ til brubygging og forsoning