Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

testikkel

substantiv hankjønn

Opphav

tysk; fra latin testiculus, diminutiv av testis ‘testikkel’

Betydning og bruk

mannlig kjønnskjertel;
sædkjertel

orkidé, orkide

substantiv hankjønn

Uttale

årkideˊ

Opphav

fra nylatin; av gresk orkhis ‘testikkel’, etter formen på rotknollene på noen orkideer

Betydning og bruk

kødd 1, kodd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt koddi, opprinnelig ‘pung’

Betydning og bruk

  1. brukt nedsettende om usympatisk person
    Eksempel
    • din fordømte kødd!

kujon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk coglione ‘testikkel, dumrian’; av latin coleus ‘testikkelpung’

Betydning og bruk

Eksempel
  • du er en kujon!

klapphingst

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk eller lavtysk

Betydning og bruk

hingst med én testikkel i pungen og den andre i bukhulen eller lyskekanalen

kjønnskjertel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjertel (1) som produserer kjønnsceller og kjønnshormoner;
jamfør eggstokk og testikkel

testosteron

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin testis ‘testikkel’ og sterol

Betydning og bruk

mannlig kjønnshormon som dannes i testiklene

stein 2, sten

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; dansk sten

Betydning og bruk

  1. edelt (fargerikt) mineral (brukt i smykker);
    Eksempel
    • edle steiner
  2. i steinfrukt: hardt lag med frø (1, 1) inni
  3. hardt frø (1, 1) i bær
    Eksempel
    • rosiner, druer uten steiner
  4. med. lite, fast legeme som blir skilt ut, særlig i kjertler

bitestikkel

substantiv hankjønn

Opphav

av bi- (1

Betydning og bruk

organ på baksiden av hver testikkel der sædcellene samler seg

bevergjel

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av lavtysk beverge(i)l; etterleddet beslektet med tysk Geile ‘testikkel’

Betydning og bruk

sterktluktende stoff fra kjertler rundt kjønnsåpningen hos beveren, som før ble tørket og brukt til medisin